Redigerer
Heidelberg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Severdigheter== ===Altstadt=== [[Fil:HD - Alte Brücke - Tor.jpg|thumb|Den middelalderske bruporten på gamlebyens side av den gamle brua.]] Gamlebyen, på [[tysk]] ''Altstadt'', ligger på den sørlige siden av Neckar. Den er lang og trang og domineres av ruinene av [[Heidelberger Schloss]] som ligger 80 meter over Neckar i den bratte, skogvokste siden av høyden [[Königstuhl (Odenwald)|Königstuhl]] («Kongens stol» eller [[trone]]). Karlstor («Karls port») er en triumfbue til ære for kurfyrst Karl Teodor som ligger helt øst i Heidelberg. Den ble reist fra 1775 til 1781 og designet av Nicolas de Pigage. Huset «Zum Ritter Sankt Georg» («ridder [[Sankt Georg]]») er en av få bygninger som overlevde tronfølgekrigen. Bygningen ligger på den andre siden av Den hellige ånds kirke og ble bygget i stilen til sen renessanseperioden. Huset er oppkalt etter skulpturen på toppen. «Marstall» var et [[arsenal]] tilhørende Heidelberger Schloss hvor flere forskjellige varer ble lagret. Bygningen fra det [[19. århundre]] som sees i dag, ble oppført i [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] stil. Siden 1971 har Marstall huset undervisningsrom for universitetet. Den gamle brua er en steinbru som ble reist fra 1786 til 1788. Der er en middelaldersk bruport på gamlebyens side, opprinnelig del av bymuren. Barokke tårnhjelmer ble lagt til som del av reisningen av steinbrua i 1788. ===Heidelberger Schloss=== Borgen er en blanding av stiler fra [[gotikken]] til [[renessansen]]. Kurfyrst Ruprecht III (1398–1410) reiste den første representasjonsbygningen i den indre borggården som kongebolig. Bygningen ble delt i en første etasje laget av stein og øvre etasjer av tre. En annen kongelig bygning ligger på den andre siden av Ruprecht-bygningen, fontenehallen. Det er sagt at kurfyrst Filip (1476–1508) skal ha overført hallens søyler fra et forfallent slott etter [[Karl den store]]. [[Fil:Plan des Heidelberger Schlosses von Peter Friedrich von Walpergen um 1780.jpg|thumb|left|Historisk kart over Heidelberger Schloss]] I de 16. og 17. århundrene la kurfyrstene til ytterligere to representasjonsbygninger og omgjorde borgen til et slott. De to dominerende bygningene på den østlige og nordlige siden av borggården ble reist under styret til Ottheinrich (1556–1559) og Fredrik IV (1582–1610). Under Fredrik V (1613–1619) ble hovedbygningen på vestsiden reist, den såkalte «engelske bygningen». Borgen og dens hage ble ødelagt flere ganger under [[trettiårskrigen]] og tronfølgekrigen. Da kurfyrst Karl Teodor som bodde i [[Schwetzingen]] forsøkte å restaurere borgen, traff lynet borgen i 1764 og gjorde slutt på alle forsøk på å gjenoppbygge borgen. Senere ble den misbrukt som steinbrudd, steiner som ble bygningsmateriell i nye hus i Heidelberg. Dette ble stoppet i 1800 av grev Charles de Graimberg som gjorde alt han kunne for å ta vare på Heidelberger Schloss. I dag blir kongens hall brukt til middagsbanketter, ball og teateroppsetninger. Under Heidelberger Schloss-festivalen om sommeren er borggården åstedet for musikaler, operaer, teateroppsetninger og klassiske konserter utført av Heidelberg byorkester. Borgen er omringet av en park hvor den berømte poeten [[Johann Wolfgang von Goethe]] en gang vandret. [[Heidelberger Bergbahn]] går fra Heidelbergs Kornmakt til toppen av Königstuhl via borgen. På den nordlige siden av Neckar ligger Heiligenberg med restene av den keltiske festningen og Philosophenweg. Heidelbergs filosofer og universitetslærere skal ha gått og snakket sammen her. Den har god utsikt over gamlebyen og borgen. ===Universitetet i Heidelberg=== [[Fil:Uni-Heidelberg Aula.jpg|thumb|left|Aulaen i universitetet.]] Heidelberg har en av Europas eldste utdanningsinstitusjoner, ''[[Universitetet i Heidelberg|Ruprecht Karls Universitet]]'', som ble grunnlagt i 1386. Blant de fremste som blir assosiert med universitetet i løpet av århundrene er [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], [[Hans-Georg Gadamer]], [[Jürgen Habermas]], [[Karl-Otto Apel]] og [[Hannah Arendt]]. [[Karl Drais]] som oppfant [[sykkel]]en i 1817, var student der. På universitetet oppdaget kjemikerne Posselt og Reimann at [[nikotin]] var den viktigste [[farmakologi]]ske komponenten i [[tobakk]]. Til tross den lange arven av akademiske prestasjoner, var universitetet det først som utviste alle sine [[jøder|jødiske]] professorer og studenter da nasjonalsosialistene tok makten. [[European Molecular Biology Laboratory]], [[European Molecular Biology Organization]], det tyske [[kreft]]forskningssenteret, [[Max Planck]] institutt for [[medisin]]sk forskning, Max Planck institutt for [[astronomi]], Max Planck institutt for [[kjernefysikk]] og Max Planck institutt for komparativ offentlig lov og internasjonal lov ligger i Heidelberg.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon