Redigerer Hav (avsnitt)

==== Saltholdighet ====
Sjøvann inneholder salt, og [[salinitet]]en måles vanligvis i promille ([[Promille|‰]]). På det åpne havet har sjøvann et saltinnhold på omtrent 35&nbsp;‰. Middelhavet er litt høyere med 38&nbsp;‰,<ref>{{Kilde avis|url=https://www.sciencelearn.org.nz/resources/686-ocean-salinity|tittel=Ocean salinity|avis=Science Learning Hub|besøksdato=17. august 2024}}</ref> mens saltholdigheten i det nordlige Rødehavet kan nå helt opp i 41 ‰.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Anati, D.A. | tittel = The salinity of hypersaline brines: Concepts and misconception | publikasjon = International Journal of Salt Lake Research  | år = 1999 | bind = 8 | hefte =  | sider = 55–70 | doi = 10.1007/BF02442137 | url = https://doi.org/10.1007/BF02442137 }}</ref> I motsetning til dette har noen såkalte hypersalte innsjøer, uten avløp i havet, mye høyere saltholdighet. For eksempel har [[Dødehavet]] med 300 g oppløste faste stoffer per liter (300&nbsp;‰).

Mens bestanddelen av vanlig salt ([[natriumklorid]]) utgjør omtrent 85&nbsp;% av de faste stoffene oppløst i sjøvann, er det også andre metallioner, som [[magnesium]] og [[kalsium]], og negative ioner, som [[sulfat]], [[karbonat]] og [[brom]]id, til stede. Til tross for at saliniteten varierer mellom havene, er den relative sammensetningen av de oppløste saltene stabil i verdenshavene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usgs.gov/faqs/why-ocean-salty |tittel=Why is the ocean salty?|besøksdato=17. august 2024||etternavn=Swenson, Herbert|forlag=US Geological Survey}}</ref><ref name="Millero">{{Cite journal|last1=Millero|first1=F. J.|last2=Feistel|first2=R.|last3=Wright|first3=D. G.|last4=McDougall|first4=T. J.|title=The composition of Standard Seawater and the definition of the Reference-Composition Salinity Scale|doi=10.1016/j.dsr.2007.10.001|journal=Deep-Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers|volume=55|issue=1|pages=50–72|year=2008|bibcode=2008DSRI...55...50M}}</ref> Sjøvann inneholder for mye salt til at mennesker kan drikke det, fordi [[nyre]]ne ikke greier å skille ut urin med høyt saltinnhold.<ref>{{Kilde www|url=https://oceanservice.noaa.gov/facts/drinksw.html|tittel=Drinking seawater can be deadly to humans|besøksdato=17. august 2024|dato=16. juni 2024}}</ref>

Selv om mengden salt i havet forblir relativt konstant innenfor en tidsskala av millioner av år, påvirker ulike faktorer saltholdigheten til en gitt vannmasse.<ref name="setalleyduauang" /> Fordampning øker saltholdigheten, det samme gjør isdannelse, mens [[nedbør]], havissmelting og avrenning fra land reduserer den.<ref name="setalleyduauang">{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of Global Environmental Change, Volume 1, The Earth System: Physical and Chemical Dimensions of Global Environmental Change|etternavn=Talley|fornavn=Lynne D|utgiver=John Wiley & Sons|isbn=978-0-471-97796-4|redaktør-etternavn=MacCracken|redaktør-fornavn=Michael C|kapittel=Salinity Patterns in the Ocean}}</ref>{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=368}} For eksempel får [[Østersjøen]] tilførsel fra mange elver, og havet der kan dermed betraktes som [[brakkvann]].<ref>{{cite journal |last1=Feistel |first1=R |display-authors=etal |title=Density and Absolute Salinity of the Baltic Sea 2006–2009 |journal=Ocean Science |volume=6 |year=2010 |issue=1 |pages=3–24 |doi=10.5194/os-6-3-2010 |bibcode=2010OcSci...6....3F |doi-access=free}}</ref>