Redigerer Haukeland universitetssykehus (avsnitt)

==Historie==
Haukeland har navnet etter bekken Hauka som i dag kalles Landåsbekken og renner ned fra [[Ulriken]] gjennom [[Fridalen]] bak [[Brann stadion]]. Her passerte postveien til [[hovedstad]]en, anlagt i 1647. Haukeland tjente som [[tingsted]] for Skjold [[skipreide]] blant annet i 1706, i 1741/42 og fra 1811.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/haukeland-hovedgard/5446 Haukeland hovedgård, ''Bergen byleksikon]</ref> 

I 1754 opprettet Bergen et sykehus i et nedlagt [[tobakk]]sspinneri på [[Engen (Bergen)|Engen]], beregnet på fattige og andre som ikke kunne pleies i sitt eget hjem.<ref name="Hammerborg">[https://www.ba.no/ka-e-det-med-bergen/morten-hammerborg/lokal-historie/striden-om-haukeland-forandret-bergen/f/5-8-915248 Morten Hammerborg: «Striden om Haukeland forandret Bergen»,] ''[[Bergensavisen]]''</ref> 
I 1763 ga det bare plass til 12 [[pasient]]er. Navnet var ''Bergens civile Sygehus'' for å unngå forveksling med det militære hospitalet. Senere het det ''Bergens kommunale Sygehus'' eller bare ''Bergens Sygehus''. I 1863 ble Jens Andreas Holmboe sykehusdirektør og innså snart at den eneste varige løsning var et helt nytt, tidsmessig bygg. Han skrev nedslått at det daværende sykehuset var «''næsten ubrugeligt og ga et saa ynkeligt, fattig og sjofelt Præg, at det hele Anlæg gjorde et lurvet, ja næsten væmmeligt Indtryk''».<ref>[https://helse-bergen.no/om-oss/haukelands-historie/fra-starten-til-i-dag «Haukelands historie fra starten til i dag»]</ref> 

Holmboe fant en passende tomt på [[Nygårdstangen]], men først i 1871 ga [[magistrat]]en grønt lys for Holmboes plan - som i siste øyeblikk ble forpurret. I bakhagen til sykehuset på Engen lå [[sinnssykehus]]et, kalt «Mentalen». Sinnssykeloven av 1848 la til grunn at sinnssykehus av hensyn til pasientene burde ligge på landet, og [[Neevengården sykehus|Neevengården asyl]] stod ferdig i 1891. Fra 1894 het overlegene på sykehuset på Engen [[Klaus Hanssen]] og Jørgen Sandberg, og i 1895 lanserte de sine planer for et nytt sykehus i Bergen. Lungegårdshospitalet på Seiersbjerget i bydelen [[Kalfaret]] skulle nedlegges som følge av nedgangen i antall [[spedalsk]]e, og et nytt sykehus med plass til 200 pasienter reises på tomten. Det gamle sykehuset på Engen skulle utbygges, mens pasienter med [[smittsom sykdom]] skulle plasseres i [[epidemi]]lasarettet i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. I stedet for et kjempesykehus med alle pasientgrupper under ett tak, gikk man inn for tre adskilte, sentrumsnære sykehus. I 1899 skulle spørsmålet avgjøres, og den eneste i komiteen som protesterte, var [[Kristofer Lehmkuhl]] som bare avfeide legenes anbefalinger. Han anslo at byens fremtidige vekst gjorde det tvingende nødvendig med en tomt som ga rom for utvidelser.<ref name="Hammerborg"/> Førstevalget ble da Haukeland som [[Bergen kommune]] hadde kjøpt av [[Christie]]-familien i 1897. Gården omfattet 109 [[dekar]] [[innmark]] og store [[utmark]]sområder.<ref>[http://www.arstadposten.no/2016/09/03/haukeland-jordbruksbygd-sykehuset-bygget/ «Haukeland var en jordbruksbygd før sykehuset ble bygget»] ''[[Årstadposten]]''</ref> 

Magistraten som ønsket Haukeland utbygget som [[boligstrøk]], gikk inn for sentrumssykehusene, men Lehmkuhl fikk med seg både [[formannskap]] og [[bystyre]]. 22. juni 1900 ble det vedtatt å bygge det nye sykehuset på Haukeland. Arkitekt [[Victor Nordan]] tegnet [[skisse]]r. Men da Lehmkuhl tok plass i [[Stortinget]] i 1903, benyttet de to overlegene sjansen til å relansere sin plan om sykehus på Seiersbjerget. De påpekte at Haukeland var mye lenger unna sentrum, lå værmessig utsatt, og [[vannforsyning]] var ikke etablert. Formannskapet endret syn igjen og engasjerte [[Schak Bull]] for å tegne et sykehus på Lungegårdshospitalets tomt. Våren 1906 lå alt til rette for nytt sykehus; men da kom [[Bergensbanen]] i veien. Staten la toglinjen langs østsiden av [[Store Lungegårdsvann]], og dermed måtte deler av Seiersbjerget sprenges vekk. Store deler av sykehustomten forsvant med dette. En plan om sykehus på [[Elsesro|Elsero]] måtte skrinlegges fordi også den tomten var uegnet. Så i mai 1907 måtte omsider magistrat og bystyre motvillig oppgi Haukeland som boligstrøk og legge sykehuset dit, noe som påvirker [[byplanlegging]]en til denne dag. De første sykehusbyggene stod ferdige i 1912 og er fremdeles i bruk. <ref name="Hammerborg" /> 

Det lå en tinghaug på gården, men den ble sprengt bort under etableringen av sykehuset i 1909.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/haukeland-hovedgard/5446 Haukeland hovedgård,] ''Historier fra [[Årstad]]''</ref> Haukeland var først et [[lokalsykehus]] med hovedfokus på behandling av [[infeksjon]]er. I åpningsåret behandlet epidemisk avdeling hele 1&nbsp;012 [[difteri]]pasienter. 

Sykehusområdet har hele tiden vært under forandring og utbygging. I nyere tid ble den største utbyggingen foretatt i perioden [[1968]] til [[1984]] da Sentralblokken på 125&nbsp;000 m² ble oppført, arkitektfirma var danske KHR arkitekter (Krohn & Hartvig Rasmussen). Bygget var på denne tiden Norges største, med prislapp på 8 milliarder. Sykehotellet, Haukeland Hotell, ble åpnet i [[1998]]. De senere årene har blant annet Laboratoriebygget og Parkbygget kommet til. I 2020 skal Haukeland universitetssjukehus sitt nye barne- og ungdomssenter stå ferdig.

=== Ambulansekjøring ===
I perioden 1924-45 ble ambulansetjenesten i Bergen drevet av private (Kristoffer Lepsøe). Fra 1945 tok politiet over nødhjelpskjøringen, mens annen kjøring ble utført av Haukeland sykehus. I 1952 ble ambulansekjøringen tillagt Bergen brannvesen. Tjenesten ble drevet av brannvesenet frem til 31. desember 2007. Fra 1. januar 2008 tok Helse Bergen over, og sykehuset har i dag 14 ambulansestasjoner i distriktet.