Redigerer Hardangerbana (avsnitt)

=== I drift ===
Det første året hadde banen 60&nbsp;850 passasjerer, som var mer enn forventet.<ref>[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 253-154]]</ref> Etter åpningen ble det kjørt fem daglige rundturer på banen. Hardangerbana ble ikke påvirket av mangel på kull under andre verdenskrig fordi den var elektrifisert, og var derfor i normal drift igjen i 1945. Banen hadde da 285&nbsp;900 passasjerer. Etter krigens slutt ble antall daglige rundturer økt til syv, men ble redusert til seks i 1950.<ref name="a254" /> I 1955 ble det satt opp en morgen- og en kveldsavgang mellom Granvin og Voss. Dette ble ytterligere utvidet i 1968, da togene begynte å korrespondere med tog på Bergensbanen.<ref name="h56">[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 56]]</ref>

I utgangspunktet var godstransporten liten, men økte betraktelig under krigen, særlig på grunn av trelasteksport.<ref name="h17">[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 17]]</ref> I 1966 ble det bygd et sidespor til Voss Cementvarefabrikk, rett sør for Palmafoss.<ref name="b143" /> I slutten av 1960-årene ble det transportert 30&nbsp;000 tonn årlig på banen. Mot slutten av 1970-årene falt transporten dramatisk, og var på 11&nbsp;000 tonn i 1980.<ref name="h17" /> Nærmere halvparten av dette var import av tømmer til tre sagbruk og produksjonsbedrifter.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 20]]</ref> I 1972 etablerte [[Linjegods]] en daglig tur med lastebil til Granvin. Selv om Linjegods benyttet tog til og fra Voss, ble tjenesten fra Voss til Granvin drevet parallelt med jernbanen. I 1975 etablerte også [[Tollpost Globe]] en lignende rute mellom Voss og Granvin.

Mot slutten av 1970-årene opplevde produksjonsbedriften [[Bjølvefossen]] en stor nedgang i etterspørselen av [[ferrolegering]]er og måtte derfor redusere produksjon. Dette førte til at godstransporten på banen ble redusert til 10&nbsp;000 tonn i året.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 18]]</ref> Et annet problem for banen var at den hadde en tillatt [[aksellast]] på kun 12 tonn. Dette medførte at transportørene enten måtte bruke mindre vogner også på Bergensbanen eller laste om godset på Voss, noe som førte til økte kostnader.<ref name="h22" /> I 1977 ble godset fra Hardangerbana i gjennomsnitt transportert 444&nbsp;km langs jernbanenettet.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 21]]</ref>