Redigerer Haraldssønnenes saga (avsnitt)

===== Haraldssønnene =====
I [[1142]] kom Inges og Sigurds bror Øystein til Norge fra [[Skottland]]. Han var den eldste sønnen til Harald, og nå ble også han tatt til konge. Dette skjedde på [[Øretinget]] i mai 1142. Det ble avtalt at Øystein skulle ha en tredjedel av riket.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 13</ref> Øystein var da tenåring. Guttenes far Harald hadde hatt en fjerde sønn også, [[Magnus Haraldsson (1135)|Magnus]]. Denne gutten ble også tatt til konge, men han hadde dårlig helse og døde kort tid etter.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 14</ref> 

Etterhvert som guttene ble voksne, økte motsetningene mellom dem. Da rådgiverne til Inge og Sigurd var døde, fikk guttene seg hver sin hird. Inges fremste mann ble da [[Gregorius Dagsson]], som fikk ansvaret for landsstyringen sammen med Inge. Inge ble regnet som vennlig og gavmild, og var populær på grunn av dette. Både Sigurd og Øystein ble derimot regnet som villstyringer. Øystein skal ha vært «pengekjær og egennyttig», mens Sigurd hadde rykte som kvinneforfører. Bare 14 år gammel ble han far til sønnen [[Håkon Herdebrei|Håkon]], som han fikk med tjenestejenta Tora.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 18</ref> Snorre forteller at Øystein var med i flere slag på i [[England]] og Skottland, blant annet i [[Aberdeen]] og i Withby i [[Yorkshire]]. Her skal han ha brent flere byer og herjet. Snorre lar det skinne gjennom at ikke alle var like begeistret for dette, i det han skriver at «folk dømte svært ulikt om denne ferden».<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 19-20</ref>

Midt i sagaen beskriver Snorre de tre brødrene: «''Kong Sigurd ble en stor og sterk mann og hadde et kjekt utseende; han hadde brunt hår og stygg munn, men ellers vakkert ansikt. Han stod over andre i å tale godt og dugelig.''» Den «stygge munnen» var trolig årsaken til Sigurds tilnavn, «Munn». Snorre siterer et kvad Einar Skulasson diktet om Sigurd:<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 21</ref>
<poem>
''Sigurd, han som farger''             
''sverd i blod, står over''            
''andre i å tale.''                   
''Unt har Gud ham seier.''             

''Når raumekongen myndig''
''røsten løfter til tale,''
''andre menn må tie,''
''ære får gladmælt konge.''</poem>

Snorre beskriver Øystein slik: «''Kong Øystein var svarthåret og mørklett, litt over middelshøy, han var en klok og skjønnsom mann''.» 
Inge beskrives på denne måten: «''Kong Inge hadde det vakreste ansikt, han hadde gult hår; det var temmelig tynt og svært krøllet. Han var liten av vekst og kunne snaut gå alene, så vissen var den ene foten hans, og han hadde en pukkel både på ryggen og på brystet''.»

En viktig hendelse i brødrenes regjeringstid var opprettelsen av [[Nidaros erkebispedømme|erkebispedømmet i Nidaros]] i [[1152]]. I den forbindelse kom den engelske [[Kardinal|kardinalen]] [[Nicholas Breakspear]] til Norge. Nicholas skal ifølge Snorre ha vært «harm på» Sigurd og Øystein, uten at han forklarer hvorfor. Inge ble derfor favorisert av de tre brødrene, men alle tre var med på opprettelsen av bispedømmet og innsettelsen av [[Jon Birgersson]] som [[erkebiskop]].<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 23</ref>