Redigerer Haraldshaugen (avsnitt)

=== 1800-tallet ===
[[File:(Monument of Harald Hårfagre (872-1872)) (3443924555).jpg|thumb|upright|[[Postkort]] solgt til inntekt for et nasjonalmonument over Harald Hårfagre ved tusenårsmarkeringa for slaget i Hafrsfjord. Minnesmerket på maleriet ble aldri reist.{{Byline|type=Illustrasjon|H. Balling, New York, 1872 / [[Bergen folkebibliotek]]s bildesamling}}]]
I 1830 tok historikeren [[Jens Edvard Kraft]] opp spørsmålet om kong Haralds siste hvilested. Han mente at Torfæus og de Fine hadde hoppet for lettvint på konklusjonene, og at man fremdeles måtte holde muligheten åpen for at graven kunne ligge på Hauge. Det ble en langvarig og hard debatt innenfor historikermiljøet. Autoriteter som [[Gerhard Munthe]] og [[Johan Koren Christie]] forsvarte Torfæus' og de Fines syn. Til slutt satte antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] lokk på diskusjonen. I verket ''Norske Fornlævninger'' skriver han om gården Sørhaug like ved Skåre kirke:

:''Paa [Sørhaug] var i 1842 flere hauger, hvoraf 3 ikke langt fra [Skåre kirke] ... den nordligste, som oftest kaldet Haraldshaugen, et navn, der formodentlig sigter til Harald haarfagre, men i saa fall er urigtigt, blev nogle aar før 1847 aabnet, udgraven til bunds og indrettet til en potetkjeller; ved denne lejlighed forefandtes et uskadt gravkammer med aske af brendte ben og en del smaa forrustede jernstumper.''

Og så videre, om Gard:

:''Paa den anden side af gaarden sees endnu tomten af sognets eldste kirke, og det er naturligvis denne kirke, Snorre sigter til, hvor han taler om Harald haarfagres grav ...''

Men når det gjelder gravhaugen blir antikvaren litt vag:

:''... af selve graven eller dens sted vil man nu have vanskeligt for at se noget spor, og af kirken er intet andet levnet end ... dens grundstene ...''

Nicolaysen var på denne tiden landets største autoritet på området, og tydeligvis har man etter dette tatt det for gitt at graven virkelig har ligget på Gard, like ved kirken. Men det er underlig å lese at Nicolaysen ikke har vansker med å finne kirkeruinen, men at han har problemer med å erkjenne haugrestene.

Omtrent samtidig med at Nicolaysen ga ut ''Norske Fornlevninger'' kom [[Ivar Aasen]] med diktsamlingen ''Symra''. Et av diktene her heter ''Haraldshaugen'', og er nedskrevet like etter at han hadde vært på Gard og sett de sørgelige restene av haugen. Diktet forteller om dette, og om dikterens tanker omkring det at gjerningene står etter mannen, men at alle konkrete spor forsvinner. I diktet sier Aasen rett ut at haugen er fullstendig ødelagt, og at det ikke er noe særlig mer å se etter. Han fortsetter med å si at dette ikke er noe stort problem. Men andre syntes annerledes. For Aasens dikt ble lest landet over, og mange fattet interesse for den gamle kongegraven.