Redigerer Harald Hardråde (avsnitt)

== Harald Hardrådes mynter og Norges første inflasjon ==
En norsk [[penning]]-standard på ca. 0,90 gram ble etablert under Harald Hardråde. Penningstandarden tok utgangspunkt i den gammelnorske markvekten på ca. 214 gram, og det gikk 240 [[penning]]er på en mark. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med [[trikvetra]]-tegnet på [[advers]]en. 

Kong Haralds myntsteder var [[Nidarnes]] og [[Hamar]]. Ved å følge utviklingen av denne utmyntningen via stempelkoblinger og kjeder av slike koblinger, ser vi at det skjedde en planmessig forringelse av myntenes sølvinnhold. 

Harald Hardråde stod bak den første [[inflasjon]] i Norges historie ved å slå underlødig mynt. Mens sølvinnholdet i penningene tidligere var bortimot 90 %, ble det etter 1055 redusert til under 30 %. Kongen var i pengenød, og kom i konflikt med kirken da han skattla [[valfart]]en til Nidaros. At også forringelse med [[kobber]] i myntmetallet møtte motstand, viser en episode i ''[[Morkinskinna]]s'' versjon av ''Harald Hardrådes saga'', der den islandske [[hirdmann]]en Halldor Snorresson som hadde tjent sammen med Harald i Konstantinopel, nektet å godta betaling med denne «Haraldsslåtten»: «''Det vet jeg at aldri har jeg vist kongen slik forsømmelse i tjenesten som han har vist meg i betalingen.''»<Ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 224-25)</ref> 
Som følge av denne inflasjonen tok [[Øystein Erlendsson|erkebiskop Øystein]] sine forholdsregler da han samlet midler til å få oppført [[Nidarosdomen]]. For å si seg villig til å krone [[Erling Skakke]]s sønn [[Magnus Erlingsson]] til konge (1163/64), forlangte erkebiskopen å få bøtene innbetalt etter metallverdien, dvs. «veid» og ikke «opptalt» mynt, uten hensyn til pålydende verdi. En slik oppjustering av bøtene til metallets faktiske verdi fordoblet erkebiskop Øysteins bøteinntekter.<Ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 112)</ref> 

Myntfunn viser nå likevel at disse myntene ble brukt og spart på rundt omkring i landet. Utenlandske mynter – særlig angelsaksiske og tyske penninger – som inntil kong Haralds første regjeringstid dominerte norske skattefunn, forsvant nå fra pengesirkulasjonen i Norge. Det er norskekongens egen mynt som rår.