Redigerer Hans Nielsen Hauge (avsnitt)

== Ettermæle ==
Om Hans Nielsen Hauge skriver [[Viggo Ullmann]] bl.a. dette:
{{Sitat|''Hans eneste aandelige verden var de gamle gudelige skrifter og den forstaaelse af bibelen, som disse havde givet ham. Og dog  viste han sig, idetminste i virkningerne af sin livsgjerning, at være en moderne aand, en mand, hvis virksomhed blev udgangspunktet for nye tider. Thi den haugianske lægmandsbevægelse har opdraget vore bønder som intet andet i de dage, ikke blot religiøst, men ogsaa politisk.|Viggo Ullmann<ref>''Nordmænd i det 19de Aarhundrede'' utg. av [[Gerhard Gran]] i [[1914]], bind 1, s. 5. </ref>''}}

Tre av bøndene<ref name=KMB>Kjell Magne Bondevik 3.11.2021</ref>som deltok i [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, [[Christopher Borgersen Hoen]] fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten. Til sammen har det gjennom årene sittet 73 haugianere på Stortinget.<ref name=KMB></ref>

Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i [[19. århundre|1800-tallet]]s norske kirkehistorie, blant annet videreført av [[Indremisjon]]en.

=== Minnesmerker i Østfold og Oslo ===
Huset han bodde i er en av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset.

Østfold har tre veier/gater som er oppkalt etter Hans Nielsen Hauge. På tettstedet Rolvsøy i Fredrikstad finnes Hans Nielsen Hauges vei. Den fører fram til Hans Nielsen Hauges minde,<ref>{{Kilde www |url=https://haugesminde.no/gamlehaugesminde/ |tittel=«Hans Nielsen Hauges minde» |besøksdato=2022-12-20 |arkiv-dato=2021-08-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210804053814/https://haugesminde.no/gamlehaugesminde/ |url-status=yes }}</ref> huset hvor han ble født og bodde i tidlige år. I Moss finnes en vei med samme navn, oppkalt etter samme mann. I Sarpsborg sentrum ligger Hans Nielsen Hauges gate. I Fredrikstad er også en privat, kristen videregående skole oppkalt etter ham, Hans Nielsen Hauges vgs.  

Hauge bodde i lengre perioder på Bakke gård på [[Tåsen]] i Oslo, og på [[Bredtvet]], der [[Bredtvet kirke]] i 1977 ble oppført på tomten der han hadde bodd.<ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter-groruddalen/ligger-pa-hans-nielsen-hauges-tomt/s/12-95-3423087010 Julie Messel: «Ligger på Hans Nielsen Hauges tomt», ''Nettavisen'' 10. mars 2012]</ref> En [[obelisk]] med minneplate over Hauge og portrett av ham er reist i kirkehagen. Under portrettet står følgende sitat av Hauge: «''Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.''»

I [[Uranienborgparken]] i Oslo er det reist en bronsestatue av Hauge, utført av [[Sigurd Nome]] og oppsatt i 1971.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/parker-og-friomrader/uranienborgparken/#gref «Uranienborgparken»]</ref>

I [[bydel Sagene]] i Oslo finnes [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] og [[Hans Nielsen Hauges plass (Oslo)|Hans Nielsen Hauges plass]]. På Tåsen finnes [[Hauges vei (Oslo)|Hauges vei]], som også er navngitt etter ham.<ref>«Like ved Tåsenveien krysses i dag Hauges vei av Michel Nielsens vei. Nielsen (1773-1845), som også var predikant, og som også hadde etternavnet Hauge, overdro i 1811 Bakkehaugen, en del av sin egen Bakke gård, til sin to år eldre bror Hans. Hans Nielsen Hauge eide Bakkehaugen gård, som ligger like ved veien han fikk oppkalt etter seg i 1919, fram til 1822. Fem år tidligere hadde han nemlig kjøpt en gård på Bredtvet, hvor han flyttet og bodde de siste årene av sitt liv. Bredtvet gård er i dag et ikke ukjent kvinnefengsel.» [http://www.nordreakerbudstikke.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080413/KULTUR/517643724/1016 nordreakerbudstikke.no]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I 1875 kunne bedehuset Hauges Minde åpne dørene på [[Grünerløkka]] i Oslo. Initiativtageren til byggingen av dette forsamlingshuset var presten [[Johan Storjohann|Johan Cordt Harmens Storjohann]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042748110|tittel=Hans Nielsen Hauges Minde : 1875-1925|forfatter=Selmer, Jørgen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1926}}</ref>

Hauges gate i Skien sentrum ble oppkalt etter ham i 1885.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010083108039|tittel=Alle Skiens gater|forlag=Forlaget Grenland/Gimsøy Rotaryklubb|isbn=8291986045|side=45|utgivelsesår=1998}}</ref>

I Skien finnes også et forsamlingslokale kalt Hauges Minde, eid av [[Indremisjonsselskapet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.normisjon.no/telemark/hvemervi/|tittel=Hvem er vi?|besøksdato=2021-05-04|språk=nb-NO|verk=Region Telemark|forlag=Normisjon|sitat=Normisjon, Region Telemark het før fusjonen mellom Det norske lutherske Indremisjonsselskap og [[Santalmisjonen]] i 2001, Langesundsfjordens Indremisjonsselskap som var landets eldste Indremisjonsorganisasjon, stiftet i  1866, to år før Indremisjonsselskapet. Som navnet tilsa, var virkeområdet begge sider av Langesundsfjorden og Telemark, samt noen bygder helt øst i [[Aust-Agder]] ute ved kysten. Regionen omfatter dermed også deler av [[Vestfold]], hovedsakelig [[Brunlanes]]. {{!}} Region Telemark har sitt regionkontor i bedehuset Hauges Minde, rett ved Ibsenhuset sentralt i Skien. Vi eier leirstedene Oksøya utenfor Brevik i Porsgrunn og Trovassli i Øyfjell i Vinje.}}</ref> Bedehuset fikk navnet Hauges Minde i 1903,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908079|tittel=Kristenliv i Telemark|forfatter=Ådna, Karsten|forlag=Kretsstyret|side=69|utgivelsesår=1955}}</ref> men bygningen som står der i dag er ikke det opprinnelige huset.

Hauge var parthaver da A/S [[Solberg Spinderi]] ble stiftet i [[Solbergelva]] i 1818. Det var Hauge som så muligheten i å utnytte Solbergvassdraget til produksjonen.<ref>[https://solbergspinderi.no/historie/ Solberg spinneri]</ref> Her ble det første maskinspunnede garnet i Norge til. Firmaet er i dag landets nest eldste bedrift, selv om industribygningene er ombygd til leiligheter.<ref>[https://www.aftenposten.no/bolig/i/8JPJ61/47-kvadratmeter-og-nesten-fire-meter-takhoeyde-i-gammelt-industribygg-ingen-plass-har-jeg-foelt-meg-mer-hjemme-enn-her «47 kvadratmeter og nesten fire meter takhøyde i gammelt industribygg»,] ''[[Aftenposten]]'' 9. desember 2022</ref>

=== Annet ===
[[Fil:Norwegian stamp NK673 Haugianerne.jpg|miniatyr|[[Adolph Tidemand]], Haugianerne, 1848]]
Altertavlen i [[Hamar domkirke]] er utført av [[Henrik Sørensen]]; her er Hauges omvendelse motiv i et av sidefeltene.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011012992794/hamar-domkirke-altertavle-malt-av-henrik-sorensen-1954-hans-nielsen-hauges Hamar domkirke: Hauge mottar sitt kall, slik Henrik Sørensen tenkte seg det; ''Digitalt museum]</ref>

I [[Mindekirken|Den norske lutherske mindekirke]] i [[Minneapolis]] er det et glassmaleri av Hans Nielsen Hauge.

I 2005 ble Haugeinstituttet opprettet i [[Kristiansand]]. Instituttets formål er å aktualisere arven etter Hauge i moderne tid, ved å løfte fram Hauges lederskap og etiske tenking rundt bedriftsledelse, arbeid, nettverksbygging og samfunnsansvar.<ref>{{Kilde www|url=https://haugeinstituttet.no/|tittel=Hvem er vi?|besøksdato=2021-05-04|språk=no|verk=Haugeinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://haugeinstitute.org.2.erkunde.no/174/Hva-Haugeinstituttet-vil-bidra-med |tittel=Hva Haugeinstituttet vil bidra med |besøksdato=2013-11-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130926025849/http://haugeinstitute.org.2.erkunde.no/174/Hva-Haugeinstituttet-vil-bidra-med |arkivdato=2013-09-26 |url-status=død }}</ref>

I 1971, 200 år etter Hauges fødsel, ble det gitt ut to frimerke med motiv av [[«Haugianerne»|Haugianerne]].

=== Film og opera ===
I 1961 kom den norske filmen ''[[Hans Nielsen Hauge (film)|Hans Nielsen Hauge]]'' om Hauges liv. Filmen var regissert av [[Bjørn Breigutu]] og [[Per Sunderland]] spilte hovedrollen. Den er for en stor del spilt inn i Fredrikstad. Filmen legger vekt på å vise at Hauge ble urettmessig forfulgt; og at myndighetene til slutt kom til at han ikke hadde gjort noe straffbart. Det er også laget en [[opera]] om Hauges liv, ''Fange og fri,'' av [[Egil Hovland]], Op. 134 med [[libretto]] av Britt G. Hallqvist, innspilt i 2004.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fange og fri « Egil Hovland « Rockipedia|url=https://www.rockipedia.no/utgivelser/fange_og_fri-2478/|dato=2003-11-30|etternavn=Rockheim|språk=en|besøksdato=2022-06-06|arkiv-dato=2021-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210622111828/https://www.rockipedia.no/utgivelser/fange_og_fri-2478/|url-status=yes}}</ref> Under markeringen av 200-årsjubileet for grunnloven ble oppføringen i [[Johanneskirken]] i Bergen lansert som «Norges frigjøringsopera».<ref>[https://operabergen.no/portfolio-item/fange-og-fri/ Hovlands opera ''Fange og fri'' oppført til grunnlovsjubileet i 2014]</ref>