Redigerer Hans Litten (avsnitt)

=== Edenpalast-rettssaken 1931 ===
Rettssaken etter det nazistiske angrepet på dansesalen Eden på Kaiser-Friedrich-Str. 24 i Berlin-Charlottenburg, har senere blitt berømt. Den 22. november 1930 raidet en [[Sturmabteilung|SA]]-[[Rollkommando]], ''Sturm 33'', dansesalen som for det meste ble benyttet av venstreorienterte arbeideraktivister. Angrepet førte til at tre kommunister ble drept og 20 skadd. Angrepet var nøye planlagt på forhånd, men politiets etterforskning etter ugjerningen gikk tregt.

Hans Litten representerte fire av de tjue skadde arbeiderne. I tillegg til å straffeforfølge de umiddelbare gjerningsmennene, ønsket han også å vise at naziledelsen brukte terror som en planlagt taktikk for å ødelegge de demokratiske strukturene i Weimarrepublikken. Kort tid tidligere, i september 1930, hadde Adolf Hitler vært vitne i en rettssak i [[Reichsgericht]] i [[Leipzig]], hvor han forsvarte to [[Reichswehr]]-offiserer som hadde blitt anklaget for konspirasjon til å begå [[forræderi]] ettersom de var medlemmer av [[NSDAP]], som da var forbudt for Reichswehr-personell. Han hadde da insistert på at NSDAP var et parti som kun opererte innenfor loven, at parolen «nasjonal revolusjon» kun skulle tolkes politisk, og at partiet var en venn, ikke en fiende, av Reichswehr.<ref>John Wheeler-Bennett, ''The Nemesis of Power'' (1967), s. 218-219. Macmillan, London.</ref> Under ed beskrev Hitler SA som en organisasjon for «intellektuell opplysning», og forklarte sin uttalelse om at «hoder vil rulle» som en kommentar om «intellektuell revolusjon».

Den 8. mai 1931 innkalte retten Adolf Hitler til vitneskranken etter anmodning fra Litten og de tiltaltes advokat. Litten ville bevise at partiledelsen hadde organisert og var medskyldig i Eden-angrepet, og at [[NSDAP]] ikke var et demokratisk, legitimt parti som opererte innenfor de juridiske rammene. I løpet av avhøret konfronterte Litten Hitler med en pamflett skrevet av [[Joseph Goebbels]], hvor han skrev at parlamentet skulle «sprenges» og «regjeringen drives til helvete», og at nazistene skulle gripe makten og «trampe motstanderne i stykker». Litten forsøkte gjentatte ganger å få klart svar på om brosjyren var et offisielt sanksjonert partidokument, noe Hitler nektet på at den var.
Litten endte med å kryssforhøre Hitler, og insistere på at han mente at Hitler må ha kjent til dette dokumentet, ettersom han hadde utnevnt Goebbels til ''Reichsleiter''. 
Hitler ble fornærmet og rasende av Littens pågående spørsmål. Han ropte på et punkt i rettssaken til Litten med rødt ansikt: «Hvordan våger du å si, herr advokat, at det er en anmodning om ulovlighet? Det er en beskyldning uten noe som helst bevis!»<ref name="cord" /> Litten forsøkte å sette Hitler i en umulig situasjon i rettssaken; Hitler ville bli tvunget til enten å ta avstand fra SA og de ekstreme holdningene som ble forfektet i mange av partiets publikasjoner, og dermed begå svik mot sine mest lojale støttespillere, eller å forsvare dem og dermed avsløre sine løgner overfor mer moderate borgerlige, som Hitler forsøkte å overbevise om at partiet hans var en lovlig bevegelse.<ref name=":0" /> 

Rettssaken endte med at tre av de fire anklagede SA-medlemmene ble dømt for mindre forbrytelser, mens den tredje ble frikjent. 

Til tross for at Litten ikke klarte å splitte nazibevegelsen eller bremse nazistenes vekst, glemte Hitler aldri ydmykelsen han ble utsatt for i Edenpalast-rettssaken, og trusselen som advokaten utgjorde for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Flere år senere tillot han fortsatt ikke at navnet Litten ble nevnt i hans nærvær. [[Franz Gürtner]] skal ha sagt at «ingen vil noen gang være i stand til å gjøre noe for Hans Litten. Hitler ble rød av raseri bare ved å høre Littens navn, og brølte en gang til [[Wilhelm av Preussen]] at «enhver som forsøker å tale Littens sak havner i konsentrasjonsleir &ndash; til og med du!»»