Redigerer Hans Lauritzen Blix (avsnitt)

=== Preben von Ahnen utfordrer maktstillingen til Blix ===
[[Fil:P von Ahnen (cropped).jpg|mini|[[Preben von Ahnen]] var en tidligere militær som ble utnevnt av kongen til lensherre i Nordlandene i en tid med rivalisering om Nord-Norge og kriger mellom Danmark-Norge og Sverige.]]

Steensen greide seg ikke særlig godt økonomisk og ble fratatt stillingen. Han ble etterfulgt våren 1646 av den tyskfødte adelsmannen [[Preben von Ahnen]]. Ahnen var den mest betydningsfulle av lensherrene som administrerte Nordland på 1600-tallet. Han tok sine embetsplikter like alvorlig som Bille noen år tidligere, i tillegg hadde han samme vilje som Kaas til å få gjennomført det han bestemte seg for. Ahnen hadde fått stillingen fordi hans tidligere militære erfaring kunne bli viktig i en tid der Danmark-Norge forventet krig med Sverige. Det skulle noen år senere vise seg at Ahnen ble en nøkkelfigur i forsvaret av Nord-Norge.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=565}}

Ahnen førte en intens jakt på jordeiendom i distriktet han administrerte, og en rekke svære gårder i Bodøområdet kom i hans eie, i tillegg til andre eiendommer rundt om i Salten. Gårdsdriften på Bodøgård var også noe Ahnen hadde store ambisjoner med å drive best mulig. Fra tidligere hadde Blix kunnet gjøre omtrent som han ville med utmarkene som tilhørte Prestgården og Bodøgård, da naboeiendommen hadde vært eid av fraværende lensherrer. Blix hadde vært en driftig gårdbruker og viste til [[Hevd (rettighet)|hevd]] på mange av de omkringliggende markene. Dette stengte for videre naturlige utvidelser av Bodøgård.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=566}}

Den første tiden av naboskapet med Ahnen gikk ting rolig for seg. Ahnen utfordret ikke prestens maktposisjon, dessuten var han først og fremst interessert i oppkjøp av landeiendom i distriktet. Men i 1650 hadde Ahnen med sin innflytelse greid å bestemme hvem som skulle utnevnes til prest i [[Saltdal]]. Etter dette kom det til større konflikter.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=629}}

Den selvbevisste Ahnen hadde ikke trodd at noen kunne våge å sette seg mot hans planer. Sommeren 1653 ble uenighetene mellom lensherren og Blix en offentlig sak. Ahnen ville vite hvorfor rettighetene i utmarkene til Bodøgård skulle stå svakere enn Prestgårdens rettigheter, når begge gårdene hadde lik [[Skatt|skyld]] (betalte samme skatt).{{sfn|Gudbrandson|1989|p=566}}

Et annet forhold var [[sjøhus]]ene som Blix hadde tatt seg til rette med og fått oppført på Bodøgårds grunn. I en rettssak som fulgte, og i en kongelig kommisjon,prestg fikk Ahnen medhold i at sjøhusene til prosten ikke kunne bli stående. For Blix var plasseringen viktig; selv hadde han bare en liten landstripe ned mot havet og her var landingsforholdene heller ikke gode. Allikevel ble disse husene stående. Årsaken til dette kan ha vært at Blix hadde [[Pant (sikkerhet)|pant]] fra 1658 i Inndyr-godset som tilhørte [[Kronen]] (staten). Blix hadde gitt kongen et lån på 1800 [[daler]], og Ahnen hadde selv kvittert for dette på kongens vegne. Utfallet av saken ble at Ahnen måtte finne seg i å fortsette gårdsdriften innenfor de rammene som Blix og Prestgården satte.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=566}}{{sfn|Gudbrandson|1989|p=630}}

Ahnen var kongens høyeste representant i distriktet, og det kunne ha falt ham tungt for brystet at presten Blix kunne tørre å utfordre hans posisjon i de 20 årene de var naboer. For en selvbevisst adelsmann føltes det vanskelig at bygdefolket betraktet presten som en mann med høyere rang enn ham selv. De faktiske forholdene rundt eiendommene var nok egentlig av underordnet betydning. Trolig var det lensherrens hevnlyst som førte til at prestens sønn, Hans Hanssen Blix, ikke fikk overta kallet da Blix døde. Ahnen hadde før Blix døde sørget for å få retten til å utnevne den nye presten. Den nye presten i Bodin ble Brede Claussøn Stabel, som var gift med en datter av Ahnens egen godsforvalter.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=567-568}}