Redigerer Hammersborg (avsnitt)

=== Forstaden – Gamle Hammersborg ===
Hammersborg er med som en forstad i byplanen av 1704. I 1720 eiet slottskapellan Jens Christophersen Hammer «Pladsen Hammersborg», og man regner navnet Hammersborg fra ham. Løkkebygningen, som lå på en knaus litt lenger øst enn hovedhøyden, kalles senere Sorgenfri. Sorgenfri hadde kornløkke, frukt- og urtehave og lysthus. Løkken hadde flott utsikt over byen. Byens første feiring av 17. mai skjedde på Sorgenfri i 1824, etter forsøk fra justisministeren på å stanse arrangementet.

[[Fil:Gamle Hammersborg.jpeg|miniatyr|Fra gamle Hammersborg, ca. 1910-1920. Hammersborg torg 1 til høyre, blikkenslageren hadde adresse Øvre Hammersborggate 7.]]
Forstadsbebyggelsen kom fra 1730-årene, og fikk i 1740-årene et puff av at bygninger ved Hovedtangen ble revet fordi de lå for nær Feltartillerihuset. Beboerne ble anvist byggegrunn på Hammersborg. Bebyggelsen var uten noen form for overordnet plan og besto av små trehus, uthus og hytter langs krokete gater, smug og plasser. Gater gikk ut i stjerneform fra Torvet. Forstaden Hammersborg lå konsentrert omtrent mellom Arne Garborgs plass, Hospitalsgata, Møllergata og Hammersborg Torg, i nedre del av det området som i dag kalles Hammersborg.

Gatenavn fra gamle Hammersborg er [[Bjerggaden (Oslo)|Bjerggaden]], [[Grengangen (Oslo)|Grengangen]], [[Kanten (gate)|Kanten]], [[Kirkegårdsgangen (Oslo)|Kirkegårdsgangen]], [[Smedgangen (Oslo)|Smedgangen]], [[Snekkergangen (Oslo)|Snekkergangen]], Sorgenfrigaden, [[Maschmanns gate (Oslo)|Maschmanns gate]], Torvet og [[Øvre Hammersborggate (Oslo)|Øvre]] og [[Nedre Hammersborggate (Oslo)|Nedre Hammersborggate]]. 

Ved Akersgata lå Byens Lader (låver), i 1830-årene var det vel 30 bygninger, som var felles lagerbygninger for fôr. Da Trefoldighetskirken ble reist ble ladene flyttet litt nordøst, og der ble de stående til 1930-årene.

Som følge av plassbehov på [[Akershus festning]], og de urolige tidene i Europa under [[Napoleonskrigene]], ble [[Militærhospitalet]] oppført i [[1807]]. Dette var en laftet tømmerbygning og inngikk senere i [[Empirekvartalet]], tegnet av [[Christian H. Grosch]] som ble reist utover på første halvdel av 1800-tallet. Fra [[1826]] huset dette landets første [[Rikshospitalet|rikshospital]].

Ved [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelsen]] i 1839 ble noe av Hammersborg innlemmet i byen, mens det meste først ble innlemmet ved byutvidelsen i 1859.<ref>Ulike kilder gir ulike opplysninger. Opplysningen her bygger på Oslo bys historie bind 3 side 40. Oslo byleksikon oppgir på side 7 at Hammersborg ble innlemmet i byen i 1794, jf. kart samme sted side 9. Dette må være feil.</ref>