Redigerer Hamar (avsnitt)

===Kaupang og bispesete===
På Hamar ble det i 1046 inngått avtale mellom [[Harald Hardråde]] og [[Magnus den gode]] om at Harald skulle være medkonge med Magnus. Året etter døde Magnus, og Harald ble eneregent. Hamar er omtalt som [[kaupang]] under [[Harald Hardråde|han]]s regjeringstid. Han innførte Skandinavias første nasjonale [[mynt]]system, og lot mynt slå på Hamar og i Trondheim.

I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen [[Hadrian IV|Nikolaus Breakspere]], som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets fire–fem sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop [[Mogens Lauritssøn]] var den siste katolske biskopen i Norge, og som biskop var han medlem av Det norske Riksrådet. Den danske hærføreren [[Truid Ulfstand]] kom til Hamar i 1537 og førte Mogens til fangenskap i Danmark. Disse hendelsene markerer et veiskille i norsk og nordisk historie.  Med innføringen av reformasjonen overtok danskekongen [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] ikke bare alle kirkens eiendommer i Norge – han la også ned [[Det norske riksrådet]], og Norge ble med dette et [[lydrike]] under Danmark.

Domkirken og bispeborgen fikk nå navnet Hamarhus Slott. Domkirken og Bispeborgen ble ødelagt under [[Den nordiske syvårskrig|Den nordiske sjuårskrigen]] i 1567, av den svenske [[Erik XIV av Sverige|kong Eriks]] hærfører, Johan Siggeson og hans soldater. Med dette forsvant siste rest av maktsenteret Hamar. I 1587 ble markedet på Hamar etter kongelig forordning stengt, etter press fra osloborgere som skal ha følt konkurransen. Hamar mistet bystatus, området ble overtatt av Storhamar gård, og befolkningstallet gikk raskt ned. 

Hamar var den eneste middelalderbyen i Norge som så å si forsvant fra kartet. Der det tidligere var gate og bebyggelse, ble det åkrer og beitemark, og det ble for det meste ikke bygget noe nytt på stedet. Den eksakte beliggenheten til kaupangen har ikke vært kjent. I 2025 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser med [[georadar]] og utgraving, og det ble funnet rester av hus, gjenstander og levninger av mennesker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/arkeologer-graver-fram-den-mystiske-hamar-kaupangen-fra-middelalderen-1.17474971|tittel=Arkeologer graver fram den mystiske Hamar-kaupangen fra middelalderen|besøksdato=2025-07-02|dato=2025-06-30|fornavn=Knut|etternavn=Røsrud|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Georadaren avdekket et mønster som tyder på en stramt strukturert bybebyggelse. Hamar var den eneste byen i innlandet i middelalderen; de andre lå ved kysten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/middelalderbyen-hamarkaupangen-funnet-ved-hjelp-av-georadar.-omtales-som-norges-pompeii-1.17034650|tittel=Middelalderbyen Hamarkaupangen funnet ved hjelp av georadar. Omtales som Norges Pompeii|besøksdato=2025-07-02|dato=2024-09-10|fornavn=Anne Kari|etternavn=Løberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>