Redigerer Halvt nedsenkbar plattform (avsnitt)

=== Forankring===
De fleste halvt nedsenkbare plattformene har et [[Anker|forankringssystem]].

Det består av et [[anker]] som festes til havbunnen. Som anker brukes [[flukeanker]], [[plateanker]], [[sugeanker]] og [[pæleanker]]. Flukeanker er mest vanlig på flyttbare plattformer fordi det er hurtig gjort å installere og fjerne dem. For produksjonsplattformer er sugeanker det mest brukte, da produksjonsplattformene normalt er større enn de flyttbare platformene og derfor får større belastninger på ankerlinene, samt at dregging av anker kan få større konsekvenser på en produksjonsplattform.

Dersom det brukes flukeanker skal de etter [[Sjøfartsdirektoratet]]s forskrifter fra 1987 krevde at ankerne skulle prøvebelastes til den lasten en vil få med [[hundreårsbølge]]r for å sikre at ankeret er skikkelig festet til havbunnen og ikke senere vil dregge. I den nye ankringsforskriften fra 2008 er kravet modifisert til at en om en ikke trenger å trekke opp til hundreårslast, om en kan vise at dregging ikke vil overbeslaste andre liner, føre til skade på infrastruktur eller korallrev. Det forutsettes videre at det gjøre ROV-undersøkelser for å sjekke at ankeret er satt riktig på havbunnen.

De mest brukte ankerne kommer fra selskapene Bruce og Stevprice. De vil typisk veie 12 til 15 tonn.

Videre en ankerline som kan bestå av [[kjetting]], [[wire]] eller [[fibertau]]. I noen tilfeller plasseres det også synker eller flytebøyer på linene. [[Bøye]]r settes på dersom en vil forsikre seg om at forankringen ikke skal skade kryssende [[rørledning]]er, [[korallrev]] eller andre forhold på havbunnen. Synker brukes dersom en vil få ankerlinene i riktig avstand fra fleksible [[stigerør]].

På plattformen kommer ankerlinen først inn i et [[ledehjul]] (engelsk ''fairlead''), som styrer retningen på linen opp mot dekket. På dekket er det ankervinsjer, som regel en [[vinsj]] for hver line. Vinsjen har som oppgave å trekke opp linene, løse dem ut og stramme eller slakke. Vinsjen har også to uavhengige bremser som skal hindre ukontrollert utslipp av linene. I tilfelle av ulykkessituasjoner skal ankerlinene kunne løses ut, slik at de rauser ut i havet. Det er mange hendelser der ankerliner har raust ut ukontrollert. For norsk sokkel er [[Rolls-Royce]] og [[Aker Pusnes]] de største leverandørene av vinsjer.{{tr}}

De fleste flyttbare halvt nedsenkbare plattformene har kjettinger som oppbevares i kjettingkasser. Produksjonsplattformene kobler seg til ankerliner som allerede er lagt ut når en kommer til stedet. For å spare tid har forhåndslagte ankerliner også blitt mer vanlig på flyttbare plattformer, som da må ha tilgang på flere sett ankerliner. Noen har wire som er lagt inn på en spole på dekket.

Anker som ikke brukes henges opp i et bolster. Det er en stålkonstruksjon satt sammen av rør, som er sveist fast på skroget nær vannlinjen. Ankerne dras inn til bolsteret og festes med at en drar i ankervinjen til de sitter fast. En vil normalt bruke om lag 50 tonn strekk. Til ankerne er det festet en line (engelsk ''pennant wire'') som brukes til å trekke ankeret til og fra [[ankerhåndteringsfartøy]]ene. Disse linene er festet på plattformen, og løftes ut til ankerhåndteringsfartøyene ved hjelp av en kran. Ankerne i bolsterne blir utsatt for betydelige [[bølgelaster]], og det er tilfeller der ankerlinen har røket mens ankeret var i bolsteret, og at bolsteret er blitt ødelagt av ankeret.

Regelverket fra [[DNV]] krever at en skal dimensjonere skroget slik at anker som kommer løs fra bolsteret ikke skal gjøre betydelig skade på skroget.