Redigerer Halvdan Koht (avsnitt)

== Språkpolitikk ==
[[Fil:Nygaardsvold Cabinet.jpg|thumb|300px|[[Johan Nygaardsvolds regjering]] presenteres utenfor [[Slottet i Oslo]] [[1935]]. Fra venstre: Finansminister [[Adolf Indrebø]], forsvarsminister [[Fredrik Monsen]], utenriksminister Koht, statsminister [[Johan Nygaardsvold]], landbruksminister [[Hans Ystgaard]], handelsminister [[Alfred Martin Madsen]], sosialminister [[Kornelius Bergsvik]], undervisningsminister Nils Hjelmtveit og justisminister [[Trygve Lie]].]]
I språkpolitikken var Koht pådriver for [[samnorsk]], en utvikling han påvirket fra [[Rettskrivningen av 1917|rettskrivingsreformen i 1917]] og fram til han ble medlem av nemnda som la grunnlaget for [[rettskrivningen av 1938]]. Målet var at skriftspråket skulle bygge på det som kunne kalles for [[folkemål]]et i landet. Folkemålet for Koht var talemålet til majoriteten i både by og bygd. Rundt 1900 gikk han til felts mot riksmålet, som han hevdet bare ble brukt av en minoritet i landet. Riksmålet hadde ikke plass i samnorsken, som i størst mulig grad skulle bygge på talemålet til de brede lag av befolkningen. Til slutt skulle det være ett skriftspråk i Norge. Som ledd i den utviklingen ville han åpne [[bokmål]]et og [[nynorsk]]en for østnorske dialekter. Kohts engasjement for østlandsk kom også til uttrykk i foreningen Østlandsk reisning, hvor han fungerte som nestformann. Denne foreningen holdt på fra 1916 til 1926. 

Fra 1921 til 1925 var Koht leder av Noregs Mållag.<ref>Ivar Eskeland, ''I strid for norsk mål'', Oslo 1956, s. 152</ref> Kohts bidrag til 1917-rettskrivningen, var at han formulerte hovedpoenget i mandatet til nemnda som utformet den,<ref>St.tid. (1937), bind 7b, s. 1756</ref> nemlig: «samling paa grundlag av folkets virkelige talesprog».<ref>St.tid. (1937), bind 7b, s. 1756</ref> Deretter var Halvdan Koht en ivrig pådriver i Arbeiderpartiet for at de skulle ta stilling til språkspørsmålet. I 1921 skrev han en pamplett, på oppfordring fra Centralkomiteen, som het ''Arbeidarreising og målspørsmål''. Her kritiserte han riksmålet, men skrev ikke eksplisitt at samnorsk var målet. Det viktigste var å få fram folkemålet. Det neste bidraget til Koht til Aps språkpolitikk, var i språk- og kulturkomiteen som ble opprettet i 1929. I deres innstilling (som ble lagt fram på landsmøtet i 1930) kom målet om samnorsk folkemål klarere fram, men det var betegnelsene «folkemål» og «arbeiderspråk» som ble brukt. Men det var først i 1936 at Koht lyktes med å gjøre (samnorsk) folkemål til offisiell politikk, da han fikk flertall på landsmøtet for å føre inn «bredere plass til folkemålet» i programmet.<ref>Protokoll fra Aps landsmøte 1936, s. 154</ref> (Allikevel finnes ikke dette i Aps program fra 1936. Dette skyldtes en glipp. En lignende formulering ble istedenfor lagt til i 1939-programmet).