Redigerer Halleys komet (avsnitt)

== Passeringer ==
Halleys beregninger gjorde det mulig å gjenfinne kometens tidligere passeringer i historiske registreringer. Følgende tabell viser de [[Komet#Navn og betegnelse|astronomiske betegnelsene]] for hver passering Halleys komet har hatt fra 240&nbsp;f.Kr – den tidligst dokumenterte og utbredte observasjonen.{{Sfn|Jet Propulsion Laboratory|1994}}{{Sfn|''International Comet Quarterly''}} For eksempel indikerer «1P/1982&nbsp;U1, 1986&nbsp;III, 1982i» at for periheliumet i 1986 var Halleys komet den første kjente periodiske kometen (betegnet 1P) og at passeringen ble først sett i «halvmånen» U (den første halvdelen av november) i 1982 (som gir 1P/1982&nbsp;U1); den var den tredje kometen forbi perihelium i 1986 (1986&nbsp;III); og den var den niende kometen som ble oppdaget i 1982 ([[Overgangsnavn|midlertidig betegnelse]] 1982i). Datoen for perihelium for hver av passering er listet.{{Sfn|Marsden|Williams|1996}} Datoene lengre fra i dag er omtrentlige, hovedsakelig på grunn av usikkerheter ved modelleringen av ikke-gravitasjonelle påvirkninger. Periheliumdatoer for 1607 og senere er etter [[gregoriansk kalender]], mens periheliumdatoer for 1531 og tidligere er etter [[juliansk kalender]].{{Sfn|Brady|1982|s=209}}

{{kolonner}}
* 1P/−239 K1, −239 (25. mai 240 f.Kr.)
* 1P/−163 U1, −163 (12. november 164 f.Kr.)
* 1P/−86 Q1, −86 (6. august 87 f.Kr.)
* 1P/−11 Q1, −11 (10. oktober 12 f.Kr.)
* 1P/66 B1, 66 (25. januar 66)
* 1P/141 F1, 141 (22. mars 141)
* 1P/218 H1, 218 (17. mai 218)
* 1P/295 J1, 295 (20. april 295)
* 1P/374 E1, 374 (16. februar 374)
* 1P/451 L1, 451 (28. juni 451)
* 1P/530 Q1, 530 (27. september 530)
* 1P/607 H1, 607 (15. mars 607)
* 1P/684 R1, 684 (2. oktober 684)
* 1P/760 K1, 760 (20. mai 760)
* 1P/837 F1, 837 (28. februar 837)
* 1P/912 J1, 912 (18. juli 912)
* 1P/989 N1, 989 (5. september 989)
* 1P/1066 G1, 1066 (20. mars 1066)
* 1P/1145 G1, 1145 (18. april 1145)
* 1P/1222 R1, 1222 (28. september 1222)
* 1P/1301 R1, 1301 (25. oktober 1301)
* 1P/1378 S1, 1378 (10. november 1378)
* 1P/1456 K1, 1456 (9. juni 1456)
* 1P/1531 P1, 1531 (26. august 1531)
* 1P/1607 S1, 1607 (27. oktober 1607)
* 1P/1682 Q1, 1682 (15. september 1682)
* 1P/1758 Y1, 1759 I (13. mars 1759)
* 1P/1835 P1, 1835 III (16. november 1835)
* 1P/1909 R1, 1910 II, 1909c (20. april 1910)
* 1P/1982 U1, 1986 III, 1982i (9. februar 1986)
* Neste perihelium er forutsagt 28. juli 2061

=== Før 1066 ===
[[Fil:Cuneiform tablet recording observation of Halley's Comet.JPG|thumb|Observasjon av Halleys komet, registrert i [[kileskrift]] på en leiretabell mellom 22. og 28. september 164 f.Kr. i [[Babylon]] i [[Irak]]. Tabellen befinner seg på [[British Museum]].]]
Halley kan ha blitt registrert så tidlig som 467&nbsp;f.Kr., men dette er usikkert. En komet ble registrert i [[antikkens Hellas]] mellom 468 og 466 f.Kr. Tidspunktet, stedet, varigheten og en tilhørende [[meteorsverm]] antyder at det var Halley. Ifølge [[Plinius den eldre]] falt en meteoritt ned i byen [[Aegospotami]] i [[Trakia]] samme år. Han beskrev den som brun i fargen og på størrelse med et vognlass.{{Sfn|Yeomans|1991|s=4}} Kinesiske krønikere nevnte også en komet dette året.{{Sfn|Vilyev|1917}}

Den første sikre passeringen av Halleys komet i historiske registreringer er en beskrivelse fra 240&nbsp;f.Kr, i den kinesiske kronikken ''[[Shiji]]'', som beskriver en komet som kom til syne i øst og beveget seg nordover.{{Sfn|Kronk|1999|s=14}} Den eneste overlevende registreringen av passeringen i 164&nbsp;f.Kr. finnes i en fragmentarisk tabell som nå eies av [[British Museum]].{{Sfn|Kronk|1999|s=14}}

Passeringen 87&nbsp;f.Kr. ble registrert i babylonske tabeller som sier at kometen ble sett «dag etter dag» i en måned.{{Sfn|Stephenson|Yau|Hunger|1985|s=587–592}} Denne passeringen kan gjenfinnes i representasjonen av [[Tigranes I av Armenia|Tigranes den store]], en [[Armenia|armensk]] konge som er avbildet på mynter hvor han bærer en krone, som ifølge [[Vahe Gurzadjan]] og R. Vardanjan har «en stjerne med en kurvete hale [som] kan representere Halleys passasje i 87&nbsp;f.Kr.» Gurzadjan og Vardanjan argumenterer med at «Tigranes kunne ha sett Halleys komet da den passerte solen på sitt nærmeste 6. august i 87&nbsp;f.Kr» siden kometen ville ha vært en «svært notabel hendelse»; for antikkens armenere kunne det ha varslet den nye æraen til den briljante kongen av konger.{{Sfn|Gurzadyan|Vardanyan|2004|s=4.06}}

Passeringen i 12&nbsp;f.Kr. ble registrert i ''[[Hanshu]]'' av [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomer]] av [[Han-dynastiet]] som sporet den fra august og gjennom oktober.{{Sfn|Kronk}} Kometen passerte innenfor 0,16&nbsp;AE fra jorden.{{Sfn|Yeomans|1998}} Halleys passering i 12&nbsp;f.Kr., kun noen få år fra den konvensjonelt tilordnede datoen for [[Jesus Kristus]]' fødsel, har ført til at noen [[teologi|teologer]] og astronomer har foreslått at den kan forklare den bibelske historien til [[Betlehemsstjernen]]. Der finnes andre forklaringer for fenomenet, slik som [[Konjunksjon (astronomi)|planetariske konjunksjoner]], og der finnes også registreringer av andre kometer som kom til syne nærmere datoen for Jesu fødsel.{{Sfn|Humphreys|1995|s=83–101}}

Hvis, som det har blitt foreslått, referansen i [[Talmud]] til «en stjerne som kommer til syne hvert syttiende år som gjør skipskapteiner feiler»{{Sfn|''SacredTexts''}} (se [[#Beregninger av banen|over]]) viser til Halleys komet, kan den være en referanse til passeringen i 66&nbsp;f.Kr., fordi denne passasjen er knyttet til rabbi {{Ikkerød|Joshua ben Hananiah}}. Denne passeringen var den eneste som fant sted i løpet av Hananiahs levetid.{{Sfn|Ne'eman|1983}}

Passeringen i 141 ble registrert i kinesiske krøniker.{{Sfn|Ravene|1897|s=203–205}} Passeringene i 374 og 607 kom begge innenfor 0,09&nbsp;AE fra jorden.{{Sfn|Yeomans|1998}} Passeringen i 684 ble registrert i Europa i en av kildene som ble brukt av kompilatoren av [[Nürnbergkrøniken]] fra 1493. Kinesiske registreringer omtaler den også som «feiekost-stjernen»{{Sfn|Olson|Pasachoff|1986|s=201–213}}

I 837 kan Halleys komet ha passert så nær [[jorden]] som {{Konverter|0.03|AE|km|abbr=on}}, den klart nærmeste passeringen.{{Sfn|Yeomans|1998}} Halen kan ha strukket seg 60&nbsp;[[Grad (vinkel)|grader]] over himmelen. Den ble registrert av astronomer i Kina, Japan, Tyskland og Midtøsten.{{Sfn|Kronk}} I 912 ble Halleys komet registrert i [[Ulster-annalene]], som slår fast at det var «et mørkt og regnfullt år. En komet kom til syne.»{{Sfn|University College Cork}}

=== 1066 ===
[[Fil:Bayeux Tapestry scene32 Halley comet.jpg|thumb|Kometens passering i 1066 ble registrert på [[Bayeux-teppet]].]]
I 1066 ble kometen sett i England, og antatt å være et varsel: senere samme år døde [[Harald II av England]] under [[slaget ved Hastings]]; det var et dårlig varsel for Harold, men et godt varsel for mannen som beseiret ham, [[Vilhelm I av England|William Erobreren]]. Kometen vises på [[Bayeux-teppet]] som en flammende stjerne, og de overlevende historiene beskriver den som tilsynelatende fire ganger størrelsen av [[Venus]], og skinnende med et lys tilsvarende en fjerdedel av [[månen]]s. Halley kom innenfor 0,1&nbsp;AE fra jorden dette året.{{Sfn|Yeomans|1998}}

Denne passeringen er også registrert i ''[[Den angelsaksiske krønike]]''. [[Eilmer av Malmesbury]] kan ha sett Halley tidligere i 989, som han beskrev det i 1066: «Du har kommet, har du?&nbsp;… Du har kommet, du kilde til tårer for mange mødre, du onde. Jeg hater deg! Det er lenge siden jeg så deg; men når jeg ser deg nå er du mye mer forferdelig, for jeg ser deg vinke over oppløsningen av mitt land. Jeg hater deg!»{{Sfn|William av Malmesbury|1998|s=121}}

Den irske ''[[Annalene av de fire mesterne]]'' registrerte kometen som «En stjerne [som] kom til syne på den syvende [[kalendae]] i mai, på tirsdag etter lille påske, over hvis lys glansen eller lyset fra månen ikke var større; og det var synlig for alle på denne måten til slutten av fire netter etter.»{{Sfn|University College Cork}} Urbefolkningen i [[Chaco Culture nasjonalhistorisk park|Chaco]] i [[New Mexico]] kan ha registrert passeringen i 1066 i sine [[Helleristning|helleristninger]].{{Sfn|Brazil|2005}}

=== 1145–1378 ===
[[Fil:Giotto - Scrovegni - -18- - Adoration of the Magi.jpg|thumb|«Adoration of the Magi» (ca. 1305) av Giotto, som angivelig modellerte Betlehemsstjernen på Halley, som hadde blitt observert fire år før dette maleriet.]]
Passeringen i 1145 ble registrert av munken Eadwine. Passeringen i 1986 fremviste en viftehale lignede den som vistes på Eadwines tegning.{{Sfn|Olson|Pasachoff|1986|s=201–213}} Noen hevder at [[Djengis Khan]] ble inspirert til å vende sine erobringer mot Europa på grunn av passeringen i 1222.{{Sfn|Johnson|1997}} Passeringen i 1301 kan ha blitt sett av kunstneren [[Giotto|Giotto di Bondone]], som viste [[Betlehemsstjernen]] som en firefarget komet i Nativity-delen av hans [[Scrovegni-kapellet|Arena-syklus]], fullført i 1305.{{Sfn|Olson|Pasachoff|1986|s=201–213}} Ingen registreringer av passeringen i 1378 finnes.

=== 1456 ===
I 1456, året for Halleys neste passering, invaderte [[Det osmanske rike]] [[Kongedømmet Ungarn]], et slag som kulminerte i beleiringen av [[Beograd]] i juli samme år. I et [[pavelig bulle]] beordret pave [[Callistus III]] om spesielle bønner for byens beskyttelse. I 1470 skrev den [[Renessansehumanisme|humanisten]] [[Bartolomeo Platina]] i sitt verk ''Lives of the Popes'':{{Sfn|Emerson|1910|s=83}}

=== 1531–1835 ===
[[Fil:Halley's Comet - May 29 1910.jpg|thumb|Et bilde av Halleys komet tatt under passeringen i 1910]]
Halleys periodiske tilbakekomster har blitt betydelig undersøkt siden det 16. århundre. De tre passeringene i perioden 1531–1682 ble registrert av [[Edmond Halley]], og de gjordet det mulig for ham å forutsi passeringen i 1759. Strømmer av damp som ble observert under kometens passeringen i 1853, førte til at [[Friedrich Wilhelm Bessel]] foreslo at kreftene i jetstrømmene av fordampet materiale kunne være store nok til å endre kometens bane betydelig.{{Sfn|Sagan|Druyan|1985|s=117}}

=== Studier av [[Edmond Halley]] ===
Halleys komet var den aller første kometen som ble anerkjent som periodisk. Halley konkluderte etter å ha sett på karakteristikken på to kometer observert i [[1531]] av [[Petrus Apianus]] og i [[1607]] av [[Johannes Kepler]] i [[Praha]], at dette var det samme objektet som returnerte hvert 76. år (en periode som siden har blitt justert til mellom 75 og 76 år). I sin ''Synopsis Astronomia Cometicae'' (1705) slo han fast at kometobservasjonene i [[1456]], [[1531]], [[1607]] og [[1682]] gjaldt samme komet, og regnet ut at den ville komme tilbake i [[1758]]. 

Halley sin spådom viste seg å være riktig, selv om det ikke var før 25. desember [[1758]] at den ble oppdaget av [[Johann Georg Palitzsch]], en tysk bonde og amatør-astronom. Halleys komet var ikke på sitt nærmeste til solen før i mars [[1759]]. Gravitasjonskreftene til [[Jupiter]] og [[Saturn]] hadde forårsaket en oppbremsing av kometen, noe som et team av tre matematikere ([[Alexis Clairault]], [[Nicole-Reine Lepaute]] og [[Joseph Lalande]]),hadde beregnet på forhånd. Halley fikk ikke se kometen returnere, da han døde i [[1742]].

=== Passeringer i moderne tid ===
==== 1835 ====
Den [[Amerikas forente stater|amerikanske]] forfatteren [[Mark Twain]] ble født [[30. november]] [[1835]]; bare to uker etter at Halleys komet passerte Solen. I sin [[biografi]] skrev Twain: «I came in with Halley's comet in 1835. It's coming again next year (1910), and I expect to go out with it. The Almighty has said no doubt, 'Now here are these two unaccountable freaks; they came in together, they must go out together.» Twain døde [[21. april]] [[1910]], dagen etter at Halleys komet passerte Solen neste gang.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.twainquotes.com/Halley's_Comet.html
 |tittel = Directory of Mark Twain's maxims, quotations, and various opinions:
 |besøksdato = 2007-03-15
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = twianquotes.com
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = http://www.twainquotes.com/19100423b.html
 |tittel = The New York Times: 1867-1970
 |besøksdato = 2007-03-15
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = twianquotes.com
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Filmen ''[[The Adventures of Mark Twain]]'' fra [[1985]] er inspirert av dette.

==== 1910 ====
Passeringen i april [[1910]] var viktig av mange grunner: Det er første gang et [[fotografi]] er tatt av Halleys komet, kometen passerte ganske nær Jorden, og var et spektakulært syn på himmelen. Den 18. mai passerte den faktisk over solskiven, og Jorden passerte igjennom halen. På den tiden trodde man at halen inneholdt giftige gasser. Selv om media lagde sensasjons-historier, er det et faktum at gassene er så diffuse at ingen på planeten merket noen effekt av å passere igjennom halen.
Mange mennesker som hevder at de så 1910-passeringen av Halley, husker en annen komet som var enda sterkere, og faktisk var synlig på dagtid i fire måneder før Halleys komet dukket opp. En av disse passeringene er omtalt i [[Astrid Lindgren|Astrid Lindgrens]] klassiske fortellinger om [[Emil fra Lønneberget]].

==== 1986 ====
[[Fil:Comet Halley.jpg|thumb|right|200px|Halleys komet i [[1986]]]]
Passeringen i [[1986]] var en av de minst gunstige for observasjon fra [[Jorden]] noensinne. Kometen ble aldri så spektakulær på himmelen, og lysforurensing fra storbyene hindret observasjoner for folk flest. Kometen var heller ikke synlig fra den nordlige halvkulen i mars eller april.

Flere romsonder ble sendt for å besøke Halleys komet. Sovjetunionen sendte romsonden [[Vega 1 (romsonde)|Vega 1]] som begynte å sende bilder fra [[4. mars]] 1986, de første noensinne av kjernen til en komet, og passerte kometen [[6. mars]]. Romsonden [[Vega 2 (romsonde)|Vega 2]] fulgte like etter med sin passering av kometen [[9. mars]]. [[14. mars]] passerte den europeiske romsonden [[Giotto (romsonde)|Giotto]]. [[Japan]] sendte to romsonder, [[Suisei (romsonde)|Suisei]] og [[Sakigake (romsonde)|Sakigake]]. Denne rekken med romsonder ble uoffisielt kalt for [[Halley Armadaen]].

Basert på data fra [[Astron (romteleskop)|Astron]] i desember [[1985]], det største ultrafiolette romteleskopet på den tiden, utarbeidet en gruppe sovjetrussiske forskere en modell av kometen coma.<ref>[http://adsabs.harvard.edu/abs/1986PAZh...12..696B A model for the coma of Comet Halley, based on the Astron ultraviolet spectrophotometry]</ref> Kometen ble også observert fra en annet romsonde [[International Cometary Explorer]] (opprinnelig International Sun-Earth Explorer 3). 

Det var planlagt to romfergeoppdrag for å observere Halleys komet: [[STS-51-L]] og [[STS-61-E]]. På den første eksploderte romfergen [[Challenger (romferge)|Challenger]] under oppskyting i mars [1986, og alle slike planer ble dermed kansellert. Nyttelasten tenkt for å observere Halleys komet, ble ikke sendt ut i rommet før med ferden [[STS-35]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.astronautix.com/craft/columbia.htm
 |tittel = Columbia
 |besøksdato = 2007-03-15
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = Encyclopedia Astronautica
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

==== På vei mot 2061 ====
[[12. februar]] [[1991]] ble det oppdaget noe underlig og uforklarlig ved Halleys komet av forskere ved European Southern Observatory (ESO). Kometen var 2,14 milliarder km fra solen, og en svær sky ble oppdaget rundt selve kometkjernen, som var 300 ganger mere lys enn kjernen. Tre ulike teorier har kommet frem: 1) vekselvirkninger med de svært energirike partikler som finnes i solvinden; 2) en kollisjon med et annet himmellegeme; eller 3) en betydelig mengde energi er blitt frigjort fra kometens kjerne.<ref>[http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1991/19910111.shtml Norsk Astronautisk Forening – Voldsomt utbrudd fra Halleys komet (Av Erik Tronstad)] {{Wayback|url=http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1991/19910111.shtml |date=20071219043304 }}</ref>
 
I [[1994]] klarte forskere ved ESO å oppdage og fotografere Halleys komet 2,82 milliarder kilometer (18,8 AU) borte fra Solen.<ref>[http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1994/19940235.shtml Norsk Astronautisk Forening – Halleys komet halvveis (Av Erik Tronstad)] {{Wayback|url=http://www.romfart.no/NOR/Artikler/S/1994/19940235.shtml |date=20071005140602 }}</ref> Halleys komet ble så i [[2003]] observert hele 4,2 milliarder kilometer (28,08 AU) borte fra Solen ved hjelp av observasjoner fra det europeiske observatoriet VLT (Very Large Telescope) i Cerro Paranal i [[Chile]].<ref>[http://www.aftenposten.no/viten/article628322.ece Aftenposten.no – Avslører Halleys hemmeligheter 19.09.03]</ref> Kometen kan dermed følges på hele sin ferd tilbake til det indre solsystemet.