Redigerer Hakekors (avsnitt)

== Hakekors i norsk historie ==
[[Fil:Lysverker 1.jpg|thumb|upright|Hakekorsene på porten til [[Oslo Lysverker]]s kontorbygning (nå [[Hafslund]]) i [[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]] symboliserer [[vannkraft]]. Porten kom opp i 1932, året før [[Hitler]] fikk makten, og overlevde utrenskningen av okkupasjonstidens [[symbol]]er.]]
[[Fil:Statsakten på Akershus. Vidkun Quisling taler. (8619127172).jpg|thumb|upright|Norske nazister i [[Nasjonal Samling]] (NS) før og under andre verdenskrig benyttet [[solkors]]et («[[olavskors]]et») som ideologisk partimerke tydelig påvirket av tyskernes hakekors. Enkelte varianter kombinerte merkene, som på talerstolen til [[Vidkun Quisling|Quisling]] da han ble Norges «ministerpresident» (statsminister på tysk nåde) i februar 1942.]]
I Norge er hakekorset kjent fra [[Folkevandringstiden i Norge|folkevandringstiden]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107505?searchText=hakekors&page=27|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-09-01|verk=www.nb.no}}</ref> blant annet på [[tekstil]]er<ref>Sofie Krafft: ''Pictorial Weavings from the Viking Age'', Oslo 1956 side 27 og 59</ref> og gjenstander fra [[Osebergskipet|Osebergfunnet]] fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidlig [[middelalder]] skal ha vært symbol for guden [[Odin]]<ref>O. H. Holta: «Helleristninger, lønruner og korstegn», Historielaget for Telemark og Grenland Årsskrift for 1922</ref> på samme måte som [[Hammer (redskap)|hammeren]] var [[Tor]]s symbol.
 
En finner hakekorset i norske [[segl|personsegl]] fra 1300-tallet og i norske bønders [[bumerke]]r mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan blant annet være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer blant annet inngravert i metall[[signet]]er, håndskrevet som [[Signatur (navnetrekk)|signatur]] i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.

Det norske partiet [[Nasjonal Samling]] (NS) brukte ikke hakekorset, men det enklere [[hjulkors]] som de foretrakk å betegne «[[solkors]]». De brukte dette blant annet i partimerket og i [[flagg]] for [[hirden]] og andre partiorganisasjoner. [[Mikal Sylten]], seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle  [[antisemittisme|antisemittiske]] månedsblad ''Nationalt Tidsskrift'' allerede fra [[1917]]. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si et hvitt hakekors på rød bunn. Ellers skal en av de første gangene det tyske hakekorsflagget ble heist i Norge på den tyske ambassaden, ha vært på flaggdagen for [[kronprinsesse Märtha]]s fødselsdag i mars 1933.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/10/27/nyheter/kongehuset/nazisme/18794859/] [[Tor Bomann-Larsen]] om det norske kronprinsparets forhold til Hitler-Tyskland på 1930-tallet</ref>

Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter andre verdenskrig, er mønsteret på [[smijern]]sporten i innkjørselen til det tidligere [[Oslo Lysverker]] på [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]] i Oslo, fullført i [[1931]] etter tegninger av arkitektene [[Andreas Bjercke]] og [[Georg Eliassen]]. Lysverkene og deres arkitekter kan kanskje ha vært uvitende om, likegyldige til eller direkte ha hevet seg over at nasjonalsosialistene hadde begynt å bruke [[symbol]]et som sitt eget. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene var ellers at det i [[mellomkrigstiden]] var godt innarbeidet som symbol for [[vannkraft]], kanskje på grunn av sin likhet med et [[turbin]]hjul. På kart fra mellomkrigstiden var det også innført som kartsymbol for [[vannkraft]]verk. Hakekorset ble dessuten brukt som [[logo]] for det svenske elektroselskapet [[ASEA]] (''Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget'') frem til 1933, samt det norske datterselskapet [[Per Kure|Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik]] (PKNM).

Varianter av hakekors inngår fortsatt i mange dekorasjoner, som i mønsteret på altanene på [[Christian Michelsens gate (Bergen)|Chr. Michelsensgate 5]] i [[Bergen]],<ref>[https://skjulteskatter.wordpress.com/2010/11/04/vet-du-egentlig-hva-du-ser-pa/ Hakekors i Christian Michelsens gate]</ref> og i [[smijern]]sportene på [[Vigelandsanlegget]] i Oslo. De to [[turbin]]ene på [[Tryland kraftverk]] i [[Lindesnes kommune]] er prydet med hvert sitt hakekors. Også disse er fra mellomkrigstiden.{{Trenger referanse}} Hakekors finnes ellers i [[brostein]]smønsteret på [[Universitetsplassen i Oslo]] fra 1931, [[ankerjern]]ene på veggen i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 28 fra 1916, og på spiker laget ved [[Christiania Spigerverk]] inntil 1945.<ref>Anders Kvernberg om Hakekorsene på Solli plass i ''Aftenposten'' 2015 21. september</ref>
<gallery widths=180 heights=100>
Fil:Kårstadsristningen NKJ53.jpg|[[Kårstad-ristningen]] er en [[helleristning]] med båtfigurer, hakekors og [[eldre runer]] hogd i en fjellvegg mellom [[Innvik]] og [[Utvik (Stryn)|Utvik]] i Stryn kommune.
Fil:Thurmuth Rune Sword Inscription.jpg|Arkeologen [[George Stephens]] tolket i 1867 hakekorset på Sæbø-[[sverd]]et, funnet i [[Vik i Sogn]] i 1825, som symbol på [[Tors hammer]]. Tegnene skal siden ha blitt skadd av syre.
Fil:URD No 1 Lørdag 2. januar 1897 heading Andreas Bloch Yggdrasil Norwegian women's magazine front page Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2020042081795 001.jpg|Kvinnebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]'' hadde fra 1897 til 1943 en vignett tegnet av [[Andreas Bloch]]. Motivet viste den [[norrøn]]e skjebnegudinnen [[Urd]] som vanner verdenstreet Yggdrasil og bladets motto dekorert med små, skråstilte hakekors som lykkesymboler.
Fil:Per Kure Norsk Motor og Dynamofabrik Avdeling Trondhjem Annonse Dagsposten 29. november 1920 Hakekors logo el-symbol Norwegian motor company Swastika electricity logo Advertisement No known copyright.jpg|Elektrofirmaet [[Per Kure|Per Kure Norsk Motor og Dynamofabrik]] (PKNM) hadde svastika i sin logo etter modell av det svenske moderselskapet [[ASEA]]. Avisannonse fra 1920. 
Fil:Nazi-occupied Parliament of Norway 1941.jpg|[[Stortingsbygningen]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] med de tyske okkupantenes [[Tysklands flagg#Det tredje rike 1933–1945|orlogsflagg med hakekors]], [[V-tegn]] og propagandabanneret «[[Hitler-Tyskland|Tyskland]] seirer på alle fronter» {{Byline|[[Anders Beer Wilse]], 1941}}
Fil:Polarkreis - zwischen Narvik & Mo i Rana Norwegen.JPG|Tyske okkupanter under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]] merket [[nordlige polarsirkel|Polarsirkel]]monumentet på [[Saltfjellet]], opprinnelig fra 1937, med «19卐40». Hakekorset ble senere fjernet.
</gallery>
<!--[[Fil:1934 Wecker mit Swastika, Junghans Schrambert.JPG|miniatyr|Vekkeklokke med hakekors]]-->