Redigerer Haj Amin al-Husseini (avsnitt)

=== Stormufti av Jerusalem ===
[[Fil:The 1929 riots. August 23 to 31. Artuf burning.jpg|mini|Den jødiske kolonien Artuf i flammer august 1929.]]
Han ble valgt til mufti av Jerusalem i 1921, men da det islamske råd ble dannet året etter, krevde Al-Husseini å bli titulert som stormufti, sannsynligvis etter egyptisk modell, og fikk gjennomslag for dette.<ref>Kupferschmidt, Uri M.: ''The Supreme Muslim Council: Islam under the British mandate for Palestine'', sidene 19 og 76,  E.J. Brill,  Leiden, New York 1987, ISBN 978-90-04-07929-8</ref>

Internasjonalt kjent ble han først da han ble stilt for et britisk tribunal etter en serie massakrer på [[jøde]]r i [[1929]]. Til sitt forsvar siterte al-Husseini fra [[Sions vises protokoller]], til tross for at det på dette tidspunktet var kjent at dette verket var en forfalskning utført av [[Okhrana|tsarens hemmelige politi]].

I [[1936]] hadde den jødiske befolkningen i Palestinamandatet vokst til nesten {{formatnum:400000}}. Immigrasjonen var stor, og særlig var dette jøder som flyktet fra det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og fra økende [[antisemittisme]] i [[Europa]]. Dette året startet det arabiske opprøret som ble kjent som «the great uprising» (''den store oppstanden''). Opprøret ble ledet av al-Husseini, og araberne følte seg marginalisert i sitt eget land, og tydde til både fredelige og voldelige protester. I juli [[1937]] gikk al-Husseini i dekning hvor han holdt seg i tre måneder mens han ledet opprøret. Han dro deretter til Libanon, hvor han var i to år under fransk overvåkning, og flyktet deretter til [[Irak]].

==== Forholdet til nasjonalsosialistene ====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1987-004-09A, Amin al Husseini und Adolf Hitler.jpg|left|thumb|[[Stormufti]]en i [[Palestina]], Amin Al-Husseini, hos [[Adolf Hitler]] 12. desember [[1941]].{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1980-036-05, Amin al Husseini bei bosnischen SS-Freiwilligen.jpg|thumb|Amin Al-Husseini [[Hitler-hilsen|hilser]] frivillige [[bosnisk]]e [[Waffen-SS]]-tropper i [[13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar»]] november [[1943]]. Soldatene er uniformert med [[fes]] med SS' [[Totenkopf (symbol)|totenkopf]].{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Alber-164-18A, Großmufti Amin al Husseini, Heinrich Himmler.jpg|thumb|Amin al-Husseini hilser på [[Reichsführer-SS]] [[Heinrich Himmler]] i 1943.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 147-0483, Berlin, Besuch Amin el Husseini.jpg|thumb|Haj Amin al-Husseini på besøk i [[Berlin]] [[19. desember]] [[1942]].]]
Bakgrunnen og innholdet i al-Husseinis støtte til [[aksemaktene]], og hans tilknytning til det nasjonalsosialistiske Tyskland og det [[Fascisme|fascistiske]] [[Italia]] er svært omdiskutert og omstridt. Noen som Renzo de Felice, benekter at dette kan tas som et uttrykk for likhet mellom arabisk nasjonalisme og den nasjonalsosialistiske/fascistiske ideologien, og at al-Husseini valgte sine alliansepartnere utelukkende av strategiske årsaker,<ref>[http://books.google.com.au/books?id=NsrgQwAACAAJ De Felice, Renzo: ''Mussolini l'alleato:1. L'Italia in guerra 1940-1943''], sidene 212-213 1. Torino, 1990, Einaudi. ISBN 978-88-06-59306-3.</ref> og på bakgrunn av at al-Husseini senere skrev i sine memoarer at «din fiendes fiende er din venn»,<ref>[[arabisk]]:واعتبرت المانيا بلدآ صديقآ لأنها لم تكن دولة مستعمرة ولم يسبق لها أن تعرضت بسوء لأية دولة عربية أو اسلامية, ولأنها كانت تقاتل أعداءنا من مستعمرين و صهيونيين, ولان عدو عدوك صديقك, و كنت موقنآ, أن انتصار المانيا سينقذ بلادنا حتمآ من خطر الصهيونية و الاستعمار<br />Oversettelse: «Jeg har ansett Tyskland for å være en vennligsinnet land, da det ikke var et koloniserende land, som aldri skadet noe arabisk eller islamsk land, og fordi det bekjempet våre kolonialistiske og sionistiske fiender, og fordi din fiendes fiende er din venn. Og jeg var sikker på at Tysklands seier ville sikre våre land fra sionismens og kolonialismens farer».''Mudhakkirat al-Hajj Amin al-Husayni,'' Damascus 1999 side 96.</ref> andre hevder at at al-Husseinis motiver var jødefiendtlig i utgangspunktet.

Da [[Adolf Hitler]] kom til makten i [[1933]], sendte al-Husseini ham gratulasjonstelegrammer, og fra [[1938]] mottok han også våpen fra [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]].<ref>Herman Willis: ''Katten og elefanten'' (s. 62-63), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2593-7</ref>

==== Andre verdenskrig ====
Under [[andre verdenskrig]] flyktet al-Husseini til [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], etter å ha deltatt i et anti-britisk/pro-tysk [[kupp]] i [[Bagdad]] i [[1941]].<ref>[http://www.ushmm.org/wlc/article.php?lang=en&ModuleId=10007255 Hajj Amin Al-Husayni]   {{Wayback|url=http://www.ushmm.org/wlc/article.php?lang=en&ModuleId=10007255 |date=20071018095955 }}, USHMM.</ref> 

Våren 1943 ble det rekruttert til den nyopprettede [[Waffen-SS]]-divisjonen [[13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar»]]. Divisjonen rekrutterte mannskaper fra [[Balkan]] og rettet seg opprinnelig særlig inn mot den [[muslim]]ske befolkningen i [[Bosnia]]. «Handschar» ([[bosnisk]]/[[kroatisk]]: ''Handžar'') var det lokale ordet for det buete, krumme tyrkiske sverdet ([[arabisk]]: «Khanjar» خنجر), et historisk symbol for Bosnia og [[Islam]]. Al-Husseini assisterte i rekrutteringen,<ref name="snl" /> men resultatet var nok skuffende, da de fikk bare rundt halvparten av de {{formatnum:20000}}–{{formatnum:25000}} soldatene som var forventet.