Redigerer Hølen (avsnitt)

== Bygninger i Hølen ==

=== Elverhøy ===
[[Fil:Hølen Elverhøy01.JPG|thumb|Elverhøy i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]
[[Fil:Hølen Firebell.JPG|thumb|Varselklokken fra den gamle brannstasjonen{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Elverhøy ble bygget i [[1914]] for selskapet Essvik & Granvik. Det ble tegnet av [[Arnstein Arneberg]], som senere ble kjent for blant annet [[Skaugum]]. Bygningen er et av hans tidligste verk. Det ble anlagt en prakthage rundt huset, som i liten grad er bevart. 

Etter at Essvik & Granvik flyttet ut av Elverhøy bodde disponent Henriksen der sammen med sin kone Lilly Egeberg Henriksen. Hun var maler, og hadde ofte besøk på Elverhøy av sine kunstnervenninner [[Charlotte Wankel]] og [[Ragnhild Keyser]], som begge var foregangspersoner for [[kubisme]]n i Norge. Disponenten var Hølens siste lovlig valgte ordfører, inntil han ble avsatt av nazistene i [[1941]]. Han var kjent for å være noe eksentrisk, og spaserte omkring i Hølen med tropehjelm og hvit tropedress som han hadde med seg fra sin tid i [[Algerie]]. Henriksen var medgrunnlegger for Hølen Idrettsklubb. 

Da Hølen ble innlemmet i Vestby kommune ble det bestemt at pengene byen hadde avsatt i fond ikke skulle tilfalle kommunekassen. I stedet ble Hølen Reservefond opprettet, og pengene ble satt på bok inntil man fant ut hva man skulle gjøre med dem. Etter at man hadde kjøpt opp Hølens Elektricitetsværk, ble det bestemt at resten skulle brukes til å kjøpe Elverhøy etter disponent Henriksens død. I [[1954]] stod bygningen klar, ominnredet til samfunnshus. Bygningen ble drevet med underskudd, og Hølen og Såner Vel tok over mot en symbolsk leie på en krone i året. Pr. 2006 er det fortsatt velet som driver Elverhøy, men Vestby kommune har tatt over det ytre vedlikeholdet, fyring, forsikringer og annet, mens velet leier bygningen for tusen kroner i året og har ansvar for indre vedlikehold. 

Det var i en del år [[seksårsklubb]] i bygningen, og barnehage ved siden av. I [[2002]] flyttet Hølen Ungdomsklubb inn i kjelleren etter å ha pusset opp lokaler der.

Varselklokken fra den gamle brannstasjonen i Bruerveien ved torget har blitt bevart, og har blitt hengt opp i et tårn utenfor Elverhøy.

Ved siden av eiendommen ligger Hølen Tennisklubbs bane.

=== Holterhuset ===
[[Fil:Hølen Holterhuset01.JPG|thumb|Holterhuset, med «Karl Johans café», i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Holterhuset i Store Strandgate ble bygget i [[1850]] av Torstein Martin Langlie. Han hadde siden [[1842]] drevet en skole i Hølen, og det nye huset ble både skolestue og hans hjem. Skoledriften i bygningen opphørte ved hans død i [[1878]]. I [[1870]] ble Langlie også [[poståpner]], og snekret selv sammen de nødvendige skrivepultene og hyllene. Poståpneriet lå i Holterhuset inntil [[1962]], da et postkontor ble åpnet i nye lokaler. 

Omkring [[1900]] ble det åpnet kommunale kontorer der. Kunstmaleren [[Karl Johan Holter]] fungerte dermed som poståpner, kemner og ligningsfunksjonær. Fra [[1908]] til [[1927]] var det offentlig bibliotek i huset, med en liten boksamling som Holter bestyrte. Han var også ansvarlig for den lokale trygdekassen og for kassen til Hølen Elektricitetsværk. Fra [[1912]] til [[1975]] var det også telefonsentral i Holterhuset; den ble nedlagt som følge av automatiseringen. 

I [[2006]] åpnet «Karl Johans café» i huset, med serveringssted, bokkafé og brukthandel.

=== Håkensgården ===
[[Fil:Hølen Håkensgården.JPG|thumb|Håkensgården i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Håkensgården i Store Strandgate ligger helt i utkanten av Hølen, ved siden av Mølla. Det er usikkert når det ble reist, men i [[1916]] ble det kjøpt av ingeniør Dahl, som grunnla Hølen Fabrikker, og brukt til boliger for arbeidere.

=== Lensmannsgården ===
[[Fil:Hølen Lensmannsgården.JPG|thumb|Lensmannsgården i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Lensmannsgården i Store Strandg. 5 (tidl. Elvegade 7) ble oppf. tidlig på 1800-tallet. I huset var det på et tidspunkt skjenkestue.  I  1870 ble eiendommen tatt i bruk som av lensmannskontor av lensmann Carsten Julius Hansen (f.21.6.1841 i Kristiania). Hansen oppførte en laftet arrestbygning med 2 celler i 1875. Denne ble bygget sammen med øvrige bygninger på 1920-tallet, slik at eiendommen ble trelenget. Tidligere lensmenn hadde bodd på gårder i området.  Hanssen skal ha hatt mer å gjøre enn sine forgjengere, fordi han ble lensmann akkurat på den tiden hvor jernbanen ble anlagt, og [[rallar]]ene var en utfordring for ham. 
Lensmann Hansens betjent, Laurits Frøland (f.31.12.1879 på Ringerrike) giftet seg med lensmann Hansens datter, og  da han ble lensmann overtok han eiendommen.  Lensmann Frøland, ble avsatt [[1. juli]] [[1943]], da han nektet å melde seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han ble erstattet av et NS-medlem, Solerød, men ettersom Lensmannsgården var Frølands private eiendom måtte Solerød finne seg andre lokaler. Kontoret ble derfor flyttet til et rekvirert kontor i første etasje i Store Strandgate 1. Etter krigen ble Karsten Lersbryggen lensmann, og han fortsatte å bruke det nye kontoret, og kjøpte etter hvert Store Strandgate 1, Lersbryggenslekten solgte huset i 2005. Den neste lensmannen, Kåre Jacobsen, flyttet over i [[#Doktorgården|Murgården]] på torget, og deretter til et nybygg i Dronningveien. I [[1993]] flyttet lensmannskontoret til Vestby. 

Etter krigen bodde tidl.lensmann Frøland i Lensmannsgården frem til sin død i 1958.  På dødsboauksjonen til Frøland i 1961, kjøpte arkitekt Gunnar Nortvedt fra Hølen eiendommen.  Den ble da restaurert og han benyttet eiendommen som bolig frem til 1975. Hans døtre billedkunstnerne Therese Nortvedt og Mathilde Nortvedt vokste opp der.  

Ifra  1977 til 1982 utleide arkitekt Nortvedt eiendommen  til Torstein Hilt, som drev Forfatterforlaget. Han og hans venner bodde i huset bl.a. [[Ingvar Ambjørnsen]] debuterte på Forfatterforlaget med ''23-salen'', bodde i Lensmannsgården et års tid; Hølen nevnes i flere av bøkene hans. [[Gudmund Vindland]] bodde også en periode i gården, og skrev flere bøker her.

I 1983 kjøpte arkitekt Asbjørn Ystad fra Oslo  eiendommen. Han benyttet denne som kontor og bolig for seg og sin familie. I 1993 solgte arkitekt Ystad eiendommen til Mette og Thomas Nortvedt, som fortsatt eier eiendommen.

=== Mølla ===
[[Fil:Hølen Mølla01.JPG|thumb|Mølla i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Mølla har sitt navn fordi det inntil [[1954]] var mølle og frørenseri der. Opprinnelig var det en trebygning der, men denne brant på slutten av [[1930-årene]], og ble erstattet av dagens betongbygning. 

Etter at mølledriften ble nedlagt åpnet Norus Chemical Company kjemisk industri i Mølla. Denne bedriften ble nedlagt, og i [[1985]] åpnet Sletten Mekaniske Verksted der. Dette er et gammeldags mekanisk verksted som bearbeider jern, lager spesialdeler til maskiner og utfører mindre oppdrag for lokalbefolkningen.

Billedkunstneren [[Inger Kvarving]] hadde også sitt atelier i den tidligere mølledelen, før hun døde av kreft i 2007.

=== Røttergården ===
[[Fil:Hølen Røttergården01.JPG|thumb|Røttergården i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Røttergården, med navn etter kjøpmann Røtter som drev butikk der fra omkring 1850, ble reist ved torget omkring 1847. Fra det året og frem til [[1870]] var det poståpneri der, og i [[1858]] kom det også en [[telegrafi|telegrafstasjon]] der. Ettersom den første telegraflinjen i Norge, fra [[Oslo|Christiania]] til [[Drammen]], hadde blitt opprettet bare fire år tidligere må Hølen sies å ha vært tidlig ute med denne nyvinningen. Telegrafen ble flyttet til Son i [[1867]], men kom så til [[Såner stasjon]] da jernbanen kom. 

Kunstneren [[Jacob Sømme]] bodde i Røttergården omkring 1900. 

Bygningen har helt siden 1850-årene hatt kolonialhandel. Godt inn i [[1980-årene]] var den fremdeles en gammeldags butikk med handel over disk. Da familien som i mange år hadde drevet butikken solgte den videre ble den omgjort til en selvbetjeningsbutikk i mer moderne stil. I [[1995]] ble den nedlagt, etter at innehaveren ikke lenger klarte å stå imot konkurransen fra større butikker i Son, Vestby og Moss. Denne utviklingen ble av mange sett som negativ, og lokalpatrioter satte i gang en innsamling for å opprette et aksjeselskap som kunne drive en butikk. Store deler av befolkningen kjøpte aksjer, og det ble reist nok kapital til å starte en butikk. Den fikk navnet Skøiens Eftf., etter Erik Skøien som hadde eid den gamle butikken. Den nye butikken har spesialisert seg på varer fra små produsenter, som [[Den blinde ku]], og på en del eksklusive, importerte varer som ikke er lette å få ellers i området, slik at de ikke konkurrerer direkte med større supermarkeder. 

Butikken ble solgt videre i [[2008]] og ble drevet frem til nyttårsaften 2012, da den ble stengt. En ny eier av butikken åpnet igjen i mars 2014 og butikken er svært godt mottatt av lokalbefolkningen i Hølen. Det er boliger i annen og tredje etasje.

=== Doktorgården ===
Navn etter dr. Krøvel. Hølens første murhus, derfor også kalt Murgården. Opprinnelig bestod gården av to bygninger, nå med felles inngang fra gårdsrommet. Skillet kan sees på vindusradene som er i to høyder.

Hølens største og lenge eneste leiegård. Her har det også bl.a. vært drevet apotek, kafeteria, bank, kolonial og manufaktur. Lensmannskontoret var også her er en periode, men ble flyttet til et nybygg i Dronningveien i 1973 på den tiden da Kåre Jacobsen var lensmann. De siste årene har hele bygningen vært benyttet til boligformål.
=== Selviggården ===
[[Fil:Hølen Selviggården.JPG|thumb|Selviggården i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]
Selviggården i Dronningveien, ved torget, har navn etter kjøpmann Selvig. Brennevinssamlaget, grunnlaget for Hølens status som skatteparadis, ble åpnet i bygningen i [[1896]], med Selvig som første bestyrer. 

Det fortelles at den eksentriske kunstneren [[Carl Dørnberger]] i [[1904]] tok turen fra Son for å besøke brennevinsutsalget, og at han etter å ha kommet i krangel trakk en av sine pistoler, som han kalte «Kitty» og «Kittys broder», og fyrte av et skudd. Han traff en rødvinsflaske, og da bestyreren så rød væske på hendene sine trodde han at han var truffet og skjøt tilbake med sin egen revolver. De to skal ha skutt på hverandre inntil Dørnberger traff et konjakkfat, og de inngikk «våpenhvile» for å redde de edle dråper. Lensmannen kom til, men etter å ha fått et glass konjakk på husets regning tok han ikke affære. Sannhetsgehalten i historien er meget usikker, men den er typisk for de mange historier som verserer om Dørnberger.<ref>Odd Toralf Holter, «Også Dørnberger besøkte Samlaget i Hølen», Vestby Avis 7. mai 1987, gjengitt i Else Færden, ''Norges minste by – en vandring i Hølen med Helge Holter'' s. 37</ref> 

Etter at samlaget ble nedlagt i [[1915]] har det vært annen næringsdrift i bygningen, både bakeri, kafé og dagligvarebutikk. Kjøpmann Hans Vinæs drev kolonialbutikk fram til sin død i 1974. Butikken var forholdsvis tidlig ute med selvbetjening; det var et eget rom hvor man selv kunne plukke ting som vaskemidler, hermetikk og tørrvarer, mens andre varer ble solgt over disk.

=== Thornegården ===
[[Fil:Hølen Thornegården01.JPG|thumb|Thornegården i 2006{{Byline|Chris Nyborg}}]]
[[Fil:Hølen Thornegården02.JPG|thumb|Sigrid Undsets rom var lengst til høyre i første etasje{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Thornegården, som ligger ved torget er en av de eldste bygningene i Hølen, og ble antagelig reist på slutten av [[18. århundre|1700-tallet]]. Det er bevaringsverdig, og har blitt restaurert i tråd med instrukser fra [[fylkeskonservator]]en. 

Bygningen har navn etter kjøpmann Thorne, som blant annet drev brennevinshandel der. En annen som drev butikk der var kjøpmann Selvig, som senere ble Brennevinssamlagets første bestyrer og åpnet brennevinshandel i Selviggården i [[1896]]. 

I [[1920]] flyttet apoteket fra [[#Doktorgården|Murgården]] til Thornegården, og ble der inntil det flyttet til Vestby i [[1955]]. Gården kalles derfor også Apotekgården. Det var også en tid legebolig og -kontor der, før Vestby Sparebank åpnet en filial der i [[1960-årene]]. Filialen hadde begrensede åpningstider, og en periode var den kun åpen fredager kl. 16 til 18. Deretter kom en frisørsalong, som ble nedlagt etter noen år, det vil si den flyttet til huset innenfor (det som nå er Kongeveien 4). Senere kom enda en frisørsalong, som flyttet ut i [[2000]]. 

[[Sigrid Undset]] leide i [[1911]] et rom i Thornegården. Et kort hun sendte til sin mor Charlotte er bevart, og hun forteller der at hun «har fundet et billede med dr. Frennings hus paa, jeg har satt et kryss ved vinduet mit i 1ste etage – er det ikke pent?».<ref>[[Else Færden]], ''Norges minste by – en vandring i Hølen med Helge Holter'', s. 20</ref> [[Cecilie Rieber-Mohn|Cis Rieber-Mohn]] bodde også i huset i samme periode, og de to drev husholdningskurs på Såner skole. Det skal ha vakt bestyrtelse da de tok en dram ved disken i brennevinsutsalget i Selviggården; deres vaner fra [[Roma]] hadde ikke vunnet innpass blant norske kvinner enda.