Redigerer Hårarbeid (avsnitt)

== Etter første verdenskrig ==
[[Fil:Necklace of human hair with pearls.jpg|miniatyr|Halsbånd med perler (Anna Sparr, 2000){{byline|Anna Sparr}}]]
Forskerne angir flere mulige årsaker til at smykker og dekorasjoner av hår gikk av moten tidlig på 1900-tallet, og etterhvert nærmest forsvant helt.

Fotografiet overtok som minne om en kjær venn. Det ble også tatt [[post mortem-portrett]] av avdøde, som minne for ettertiden. Den første tiden etter at fotografiet ble tilgjengelig for almenheten, levde hårsmykker og fotografier side om side. Mange mente at hårsmykket uttrykte følelser bedre enn det stivnede uttrykket i fotografiet.<ref>Sheumaker (2007), s. x</ref>

Hårmoten skiftet. Etter første verdenskrig ble korte frisyrer vanligere for kvinner, så råmaterialet for hårarbeid, det lange kvinnehåret, ble vanskelig å få tak i. De romantiske hårsmykkene og veggdekorasjonene gikk også av moten da de overlessede viktorianske interiørene og klesmotene ble erstattet av en enklere stil. De tunge, mørke hårdekorasjonene virket malplasserte sammen med de lettere materialene og lysere fargene.

Teorier om [[bakterie]]r ble kjent rundt 1870, og økt oppmerksomhet omkring renslighet i det 20. århundre gjorde at mange syntes det var uappetittlig å arbeide med hår, og udelikat å smykke seg med hårarbeider. Avklipt hår skulle man kvitte seg med, ikke forme til smykker.<ref>Sheumaker (2007), s. viii</ref> Allerede i 1924 ble det skrevet om hårsmykker som noe fra en forgangen tid: «Tanken på å ha fletter av en avdød slektning dekorativt dinglende fra ens øre, hadde sterkere appell innenfor forrige århundres sentimentale ideer enn innen våre dagers oppfatning av renslighet».<ref>J. Fitch i ''Antiques magazine'', 1924. Sitert i Sheumaker (2007), s. 162. Originaltekst: «The thought of having the tresses of a deceased relative decoratively dangling at one's ear made stronger appeal to the sentimental notions of the past century than to the sanitary code of the present».</ref>

Hårarbeider representerte enkeltmenneskers historier og ble ikke oppfattet som historisk viktige og interessante. De hadde heller ingen naturlig plass i det 20. århundre. 1800-tallets nostalgi, sentimentalitet og de personlige båndene til arbeidene var borte. De ble vanskelige å forstå for dem som ikke hadde vært del av den kulturen de ble skapt i, og ble ofte oppfattet som uhyggelige og morbide.<ref name="Sheumaker 162"/> Dette aspektet har vært benyttet i kriminallitteratur fra 1960-tallet av.<ref>Sheumaker (2007), s. 164–165)</ref>

Ifølge Sheumaker fantes ikke hårarbeid lenger som kommersiell vare etter at gullsmeder og andre firma sluttet å avertere for hårsmykker i 1925, men håndverket ble utøvd av flere også etter den tid.<ref name="Sheumaker 162">Sheumaker (2007), s. 162</ref> Andersen skriver også at hårarbeidet stagnerte rundt 1923, men det er blant annet kjent at frisør Marie Badstue i Danmark laget hårsmykker i flere tiår etter dette.<ref>Andersen, s. 86</ref>

Mot slutten av 1950-årene økte interessen for hårarbeid noe, og smykker av menneskehår er blitt en ettertraktet antikvitet<ref>{{kilde artikkel|forfatter=Tempesta, Erica|tittel=Not your average bling! Meet the women who collect morbid mourning jewelry made from HUMAN HAIR 
|dato=12. januar 2015|publikasjon=Dailymail.com|språk=engelsk|url=http://www.dailymail.co.uk/femail/article-2907086/Meet-women-collect-morbid-mourning-jewelry-HUMAN-HAIR.html}}</ref> og et kulturhistorisk fenomen som studeres. Det publiseres vitenskapelige artikler om hårarbeider,<ref>Eksempler: Andersen (1984); Björklund (1966); Gitter (1984); Sheumaker (1997 og 2007)</ref> det finnes museer, nettsteder og foreninger,<ref>{{Kilde www |url=http://www.hairworksociety.org/# |tittel=Victorian Hairwork Societys nettsted |besøksdato=2016-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160823013007/http://www.hairworksociety.org/# |arkivdato=2016-08-23 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.hitta.se/h%C3%A5rkullornas+f%C3%B6rening/v%C3%A5mhus/LLzddTMRPj |tittel=Hårkullornas förening i Våmhus, stiftet i 1994 som «Hårnätet» |besøksdato=2016-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160915190939/https://www.hitta.se/h%C3%A5rkullornas+f%C3%B6rening/v%C3%A5mhus/LLzddTMRPj |arkivdato=2016-09-15 |url-status=død }}</ref><ref>[http://leilashairmuseum.net/ Leila's Hair Museum]</ref> og det utgis oppslagsverk.<ref>Eksempel på oppslagsverk: Bell, Jeanenne (1994) ''Collector's Encyclopedia of Hairwork Jewelry: Identification & Values''. Collector Books. ISBN 9781574320497</ref> Flere kunsthistoriske museer har store samlinger av hårarbeider fra det 18. og 19. århundre.

Fortsatt (pr. 2016) finnes hårkullor i Våmhus, der hårarbeid demonstreres for turister i sommerhalvåret, og husflidsforeningen holder kurs så nye generasjoner skal lære håndverket.<ref>{{Kilde www |url=http://mora.se/Uppleva--gora/Kultur/Hembygd-och-kulturarv/Harkullorna/ |tittel=Mora kommune om hårkullorna |besøksdato=2016-08-10 |arkiv-dato=2014-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141029214828/http://mora.se/Uppleva--gora/Kultur/Hembygd-och-kulturarv/Harkullorna/ |url-status=død }}</ref>

Det finnes også kunsthåndverkere som har spesialisert seg på hårsmykker som ikke nødvendigvis er basert på de tradisjonelle formene og mønstrene. En av disse er svenske Anna Sparr.<ref>[http://www.sparr.dk/ Anna Sparrs offisielle nettsted]</ref>