Redigerer Gutasagaen (avsnitt)

=== De øvrige fortellingene ===

Sagaen forteller videre om utvandringen via Trosborgen, Fårö og Dagö inntil de kommer til [[Hellas]], og det er en lokal variant av et populær sagnmotiv.

Andre kapittel omhandler Gotlands innlemmelse innenfor [[Sveariket]]. Mot 60 mark [[sølv]] fikk gotlendingene handel- og tollfrihet i Sveariket samt løfte om beskyttelse og hjelp ved behov. Ifølge Snorre Sturlasson ble Gotland før [[900-tallet]] angrepet av et norsk hærtog, noe som kan ha framskyndet denne avgjørelsen.

[[Fil:Gotland olavkors.jpg|thumb|300 px|right|På S:t Olafsholm på Gotland står det i dag et enkelt kors til minne om Olav den hellige. I bakgrunnen vindmøller.]]Tredje kapittel omhandler [[Olav den hellige]]s besøk på Gotland. Dette skal ha skjedd da kongen flyktet fra Norge i [[1029]] og til sin svoger, den 25 år eldre kong [[Jaroslav den vise]] i [[Russland]]. Ifølge [[Snorre Sturlason]] hadde en tidligere norske konge, [[Olav Tryggvason]], vært på sydlige Gotland og herjet, men når Olav Haraldsson går i land på nordlige delen går det fredelig for seg. I tradisjonen har han fått hovedrollen for kristningen av øya. Beboerne og kongen utveksler gaver og siden fikk Olav status som vernehelgen for Gotland, og hver eneste av de mange kirkene der hadde et olavsalter. Den dag i dag står et kors og et lite kapell på det sted hvor han gikk i land, nevnt som Åkergarn i Hellvi, en havn den gang, og som nå heter S:t Olafsholm.

Gotlands kristning utdypes i kapittelet deretter. En del av beboerne verget seg mot fremmede guder og brente kirkene ned: «Der bygde han en annen kirke. Denne kirken ville landet også brenne. Da gikk han selv opp på kirken og sa ‘Vil dere brenne den, da skal dere brenne meg med denne kirken.’ Det er denne kirken som er gjenfunnet.»