Redigerer Gustaw Herling-Grudziński (avsnitt)

=== Journalist og essayist ===
I 1946 startet han sammen med [[Jerzy Giedroyc]] i [[Roma]] det såkalte ''Polske litteraturinstittutet'' og forlaget og det politiske og kulturelle emigrantmagasinet ved samme navn, ''[[Kultura]].'' Når magasinet flyttet til [[Maisons-Laffitte]] i Frankrike i 1947, bosatte han seg først som journalist i [[London]] (der han bodde mellom 1948 og 1952 sammen med sin første kone, kunstmaleren Krystyna Domańska) og [[München]] (der han arbeidet mellom 1952 og 1955 for [[Radio Free Europe]]), men slo seg i 1955 ned i [[Napoli]], hvor han ble boende resten av livet. Han giftet seg med Lidia Croce, en datter av [[Benedetto Croce]], i 1954 i London.<ref>{{Kilde avis|tittel=Widow of Gustaw Herling-Grudziński dies|avis=Polskie Radio dla Zagranicy|url=http://thenews.pl/1/11/Artykul/202770,Widow-of-Gustaw-HerlingGrudzinski-dies|besøksdato=2017-05-28|arkiv-dato=2015-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151214030917/http://thenews.pl/1/11/Artykul/202770,Widow-of-Gustaw-HerlingGrudzinski-dies|url-status=død}}</ref> 

Han skrev flere bøker med italienske motiv, for eksempel kortromanen ''Pietà dell' Isola'' (1960). Handlingen er lagt til [[Capri]], hvor kvinnen Immacolara i den avsluttende scenen sørger over sin døende forlovede, mureren Sebastiano. Ved et ulykkestilfelle under renoveringen av Certosaklosteret får han ulesket kalk over seg. Sebastiano blir blind og døv, og lider under hukommelsestap. Immacolara er i tillegg gravid, men det fremgår etter hvert at Sebastiano ikke er faren, men derimot landsbypresten Padre Rocca. Det viser seg dessuten at ulykken med kalken nettopp har med det ureglementerte og upassende farskapet å gjøre.

[[Arne Melberg]] refererer fra innholdet og ser dateringen av ulykken, 19. september 1933, som en parallell til Napolis skytshelgen San Gennaros minnedag, da hans blødende kropp ble båret gjennom Napolis gater, men kanskje vel så relevant med tanke på intrigen er Felix’ og Constantias felles martyrdød i [[Nocera Inferiore]], under keiser [[Nero]] den 19. september omkring år 65 e.Kr.:

{{Sitat|Den [ulykken] forvandler Sebastiano til en stum og forvirret einstøing som vandrer rundt på øya i filler og uten kontakt med noe menneskelig vesen. Så etter hvert nærmer han seg igjen klosteret og 17 år etter ulykken, enda en gang den 19. september, hjelper han til med å bære den liggende Maria-statuen som har gitt fortellingen dens navn, i en prosesjon. Anstrengelsen gir ham stemmen tilbake, samtidig som den tar livet hans og utløser Immacolatas klagesang – samtidig som Padre Rocca forsvinner over et stup på den berglendte øya.|Arne Melberg 2009, s. 11.}}

Herling-Grudziński forteller lakonisk og mangetydig, men hva som egentlig foregikk i trekantforholdet mellom dem forblir uklart. I tillegg blir Sebastianos skjebne dobbelteksponert gjennom blikket til en jødisk lege som under andre verdenskrig hadde flyktet ut til øya.