Redigerer Gustav V av Sverige (avsnitt)

=== Første verdenskrig: Sverige holder seg nøytralt ===
På hjemmefronten førte utbruddet av [[første verdenskrig]] til at Branting umiddelbart oppfordret arbeiderklassen til [[borgfred]]. Den 18. desember dette året reiste kongen til [[Trekongemøtet 1914|trekongemøtet i Malmø]], sammen med de andre regentene i Norden. Tidligere dette året hadde kong Gustav blitt operert for [[magesår]]. Til tross for sin helse arbeidet kongen energisk for en felles nordisk samforståelse i forholdet til andre makter.

[[Fil:HMS Skäggald and HMS Hvalen, 1915.jpg|miniatyr|Forsyningsskipet HMS «Skäggald» og HMS «Hvalen», 1915]]
Trekongemøtet var en demonstrasjon av at landene var enige, trofaste seg i mellom, og førte en felles nøytralitetspolitikk mot hverandre og mot stormaktene. Kong Gustavs egne motiv for møtet skal ha vært å avlive ryktene som sirkulerte om at han skulle slutte opp om tysk side,<ref>Jörgen Weibull, ''Bernadotterna på Sveriges tron'', Bonniers forlag Stockholm 1971, s.96</ref> at Sverige leverte krigsmateriell til [[Russland]], og at Sverige hadde planer om å angripe Danmark.<ref>Arvid Lindman, ''Dagboksanteckningar'', utgitt gjennom Nils F. Holm, Kungl. Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia. Handlingar 1. Stockholm 1972, s.210–211</ref> I årene 1911–1914 hadde Sverige vaklet i spørsmålet om man skulle alliere seg med Tyskland eller ikke, noe som kong Gustav og dronning Victoria anså som forebyggende. Bakgrunnen var det svenske synet at Russland lenge hadde vært betraktet som en fare, og på den tiden ble avslørt for spionvirksomhet i Sverige.<ref>Gunnar Hägglöf, ''Möte med Europa'', [[P.A. Norstedt & Söner|P.A. Norstedt & Söners]] forlag Stockholm 1971, femte oppl, s.40–41. Hägglöf gjengir her utenriksminister [[Albert Ehrensvärd|Albert Ehrensvärds]] versjon, der forholdet med kongen ifølge Hägglöf var meget kaldt.</ref> 

Dronningen var av tysk herkomst, kusine av keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] og hedersoberst i Stettin, og hennes bånd til hjemlandet var sterke. Året før krigen hadde hun påvirket kongen i både konservativ og protysk retning.<ref>Jörgen Weibull, ''Bernadotterna på Sveriges tron'', Bonniers forlag Stockholm 1971, s.94–95</ref> De tre nordiske landene hadde før dette møtet flere hundre år med stridigheter dypt rotfestet i minnet, med sin lojalitet til ulike stormakter; Tyskland og England.<ref>Arvid Lindman, ''Dagboksanteckningar'', utgitt gjennom Nils F. Holm, Kungl. Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia. Handlingar 1. Stockholm 1972, s.210–211</ref> Med møtet ble det utenrikspolitiske kompasset radikalt endret for alle de tre nordiske landene.

For Sveriges del innebar krigen vanskelige år med [[rasjonering]]er, [[spanskesyken]] og enkelte maritime tap, som da den svenske ubåten HMS «Hvalen» ble beskutt av tyske ubåter i 1916. Kong Gustav ble også rammet av personlig sorg da hans sønn [[Erik av Sverige|prins Erik]] døde 1918 av spanskesyken.