Redigerer Gustav Stresemann (avsnitt)

==== Utenriksminister ====
Stresemann fortsatte som utenriksminister i regjeringen til sin etterfølger [[Wilhelm Marx]] fra det [[Deutsche Zentrumspartei|katolske sentrumspartiet]], og beholdt denne posisjonen gjennom et stort antall regjeringer frem til sin død.

Som utenriksminister klarte Stresemann å oppnå mye, særlig signeringen av [[Locarno-avtalen]] fra 1925, som gjorde Tyskland til medlem av Folkeforbundet med fast plass i Sikkerhetsrådet, som anerkjennelse for landets stormaktsstatus, [[Rapallo-avtalen]] fra 1926 og [[Young-planen]] fra 1929, som reduserte krigsskadeserstatningene Versaillestraktaten påla landet. I løpet av sin tid som utenriksminister kom Stresemann til i større grad å akseptere republikken, som han først hadde avvist. Han utviklet også et personlig vennskap med [[Aristide Briand]].

Stresemann er vanligvis ansett som en av de viktigste lederne av Tyskland i mellomkrigstiden. Han var en av de første som snakket om [[Europeisk integrasjon|europeisk økonomisk integrasjon]]. Stresemann fikk [[Nobels fredspris]] sammen med Aristide Briand og [[Austen Chamberlain]] for 1925 og 1926. Han døde av et massivt hjerteattakk den 3. oktober 1929, 51 år gammel.