Redigerer Gustaf Mannerheim (avsnitt)

=== Mellomkrigstiden ===

I den første delen av [[mellomkrigstiden]] levde Mannerheim et tilbaketrukket liv, uten offentlige verv. Han ble sett som kontroversiell på grunn av sine uttalte anti-[[bolsjevik]]iste standpunkter. Han ble videre sett på med skepsis av finske [[sosialisme|sosialister]], som en borgerlig general fra De hvite. Han konsentrerte seg i denne perioden om humanitære oppgaver og var blant annet president i det finske [[Røde Kors]]. Hans søster Sophie Mannerheim hadde i 1917 grunnlagt en forening for å hjelpe enslige mødre og deres barn. Mannerheim ble hedersformann i «Mannerheims barnskyddsförbund».<ref name="mannerheim.fi">http://www.mannerheim.fi/08_sivil/r_mll.htm</ref> Han gikk inn i disse oppgavene med stor iver og gjorde en rekke utenlandsreiser.

Under hans reise til Europa hadde kretser som beundret ham i Finland begynt å samle inn penger for ham. Innsamlingen gav 7,6 millioner [[finsk mark|mark]] (eller omtrent 28 millioner kroner omregnet til dagens{{når}} kroneverdi). Han grunnla en kafé i [[Hangö]] som ble populær og ble besøkt av prominente gjester, blant annet kongelige fra [[Nederland]].<ref name="mannerheim.fi"/><ref>http://www.hs.fi/sunnuntai/art-2000005265287.html</ref>

Da sosialistene tapte presidentvalget i [[1931]] og Svinhufvud ble ny president, åpnet det seg muligheter for nye offentlige oppgaver for Mannerheim. Først ble han leder for forsvarsrådet, og deretter utnevnt til [[feltmarskalk]] (''sotamarsalkka, fältmarskalk'') i [[1933]]. På denne tiden hadde den offentlige oppfatningen av ham endret seg, også blant sosialistene, fra å være en borgerlig, «hvit» general til å være en mer samlende, nasjonal figur. Dette ble forsterket av hans mange offentlige uttalelser på denne tiden, hvor han tok til orde for forsoning mellom de tidligere motstanderne, og han ble talsmann for at de overordnete finske problemstillingene var viktigere enn indre konflikt. Han arbeidet for at landet skulle bli militært sterkere og prøvde forgjeves å få et forsvarssamarbeid med Sverige. Den militære utbyggingen gikk ikke helt som han ønsket, og han var svært bekymret for at Finland skulle havne i krig.