Redigerer Gulens geografi (avsnitt)

==Dyreliv==
Dyrelivet er vestlandsk med blant annet [[hjort]], [[rødrev]], [[røyskatt]], [[mår]], [[mink]], [[ekorn]], [[snømus]], [[markmus]], [[lemen]] og [[hare]]. Det tildeles årlig ca 500 fellingstillatelser på hjort i kommunen, og årlig jaktutbytte er ca 400 hjort årlig.<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/806893.1286.ecpauaacby/plan+2008.pdf?return=gulen.custompublish.com Plan for viltforvaltninga i Gulen 2008-2012] - Gulen kommune, side 4.</ref> Fellinga har tatt seg sterkt opp fra 154 dyr i 1990, til 254 dyr i 1995 og 413 hjort i år 2000, hvoretter det har vært stabilt jaktkvantum. Kommunen har fra [[2001]] opprettet eget kommunalt viltfond som finansierer vårtelling av hjort, forskning og nasjonal innrapportering, opplysningsarbeid og opplæring, bestandsovervåkning, og direkte bestandsregulering.

Kommunen har 150 registrerte dyre- og fuglearter, fordelt på 121 fugler, 26 pattedyr, 2 amfibier og 1 krypdyr.Gulen er den første kommunen i fylket som gjennomførte Viltkartlegging av pattedyr, amfibier, krypdyr og fuglearter, i [[2006]].<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/806888.1286.wwudwqrqbp/Viltkartlegging+2006.pdf?return=gulen.custompublish.com Viltet i Gulen] {{Wayback|url=http://img6.custompublish.com/getfile.php/806888.1286.wwudwqrqbp/Viltkartlegging+2006.pdf?return=gulen.custompublish.com |date=20160305052708 }} - viltkartlegging 2006.</ref> Det anslås at antallet hjort var 2&nbsp;600 før jaktstart i 2006<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/806893.1286.ecpauaacby/plan+2008.pdf?return=gulen.custompublish.com Plan for viltforvaltninga i Gulen 2008-2012] - Gulen kommune, side 8-12.</ref>

I havet kan man treffe på [[steinkobbe]], [[havert]], [[vågehval]], [[seihval]], [[finnhval]], [[knølhval]], [[nise]], [[kvitskjeving]] og [[grindhval]].

Det er ingen registrerte lakseelver i Gulen, men [[sjøørret]] går opp i flere elver og bekker. Stasjonær [[ørret]] finnes jevnt utbredt i  i kommunen. Det er [[røye]] i Steinsvatnet, Dingevatnet og Brosvikvatnet. Det var tidligere røye også i Svardalsvatnet og Langevatnet i Svardalsvassdraget, men er nå ansett som utdødd her. [[europeisk ål|Ål]] kan påtreffes i mange vassdrag. [[Trepigget stingsild]] finnes i lavereliggende vann og i brakkvann.<ref>{{Kilde www |url=http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/286.pdf |tittel=Kalkingsplan for gulen kommune 1997 |besøksdato=2017-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170801153823/http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/286.pdf |arkivdato=2017-08-01 |url-status=død }}</ref> <br />
I forbindelse med utbygging av [[Kløvtveit kraftverk]] ved [[Austgulfjorden]] ble det avtalt at [[BKK]] skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet. I forbindelse med utbygging av [[Kløvtveit kraftverk]] ved [[Austgulfjorden]] ble det avtalt at [[BKK]] skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet.<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/873047.1286.bcbswaepwu/Retningslinjer+fiskefond.pdf?return=www.gulen.kommune.no Retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunalt fiskefond] {{Wayback|url=http://img6.custompublish.com/getfile.php/873047.1286.bcbswaepwu/Retningslinjer+fiskefond.pdf?return=www.gulen.kommune.no |date=20160305042455 }} - Gulen kommune. Besøkt 12. november 2010.</ref>

[[Havørn]] har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av [[sjøfugl]] i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter [[tobis]] i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene rundt hele Nordsjøen både i [[2004]] og på ny i [[2009]].<ref>[https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf |date=20150505021357 |df=iso }} – Fylkesmannen 2009. ISBN 978-82-92777-17-6, side 7 og 91.</ref> Blant artene finner vi flere typer [[måke]], [[svartand]], [[siland]], [[brunnakke]], [[ærfugl]], [[grågås]] og noe mere sjeldent [[rødnebbterne]], [[strandsnipe]], [[toppskarv]] og unntaksvis [[teist]] og [[hubro]].<ref>[https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf |date=20150505021357 |df=iso }}, side 63-66.</ref>

Man må derimot lengre nord i fylket for å finne [[krykkje]], [[alke]], [[lomvi]], [[tjuvjo]] og [[lundefugl]].