Redigerer Gris (avsnitt)

== Svineavl i Norge ==
[[Fil:Adelaide champion Berkshire boar 2005.jpg|miniatyr|[[Berkshiregris]]. {{Byline|Scott Davis}}]]
[[Fil:Sow and Piglets.jpg|miniatyr|[[Hampshiregris]] med unger. {{Byline|Joy Schoenberger}}]]
[[Fil:Judging a Duroc Sow.jpg|miniatyr|[[Duroc]]. {{Byline|David Merrett}}]]

Tamgrisen deles gjerne inn i [[rase]]r, og det finnes et ukjent antall tamgrisraser rundt om i verden. I Europa og [[Nord-Amerika]] er såkalt [[landgris]] eller [[landrase]] den mest typiske griserasen. Dette er en grunnleggende (opprinnelig) hvit grisetype som er relativt lang og slank. Den europeiske landgrisen nedstammer fra den opprinnelige tamgrisen og har gjerne levd og utviklet seg i et område gjennom flere århundrer, men siden [[1800-tallet]] har den blitt formet individuelt i ulike land.

I Norge begynte dette arbeidet for alvor etter [[andre verdenskrig]], da behovet for [[energi]] i [[kosthold]]et gradvis avtok som følge av økt [[industrialisering]] og endrede arbeidsvaner i befolkningen. Behovet for mindre energi i kosten førte til at den fete grisen ikke lenger var ønskelig. Det førte frem til [[norsk landsvin]], som altså i dag er den mest dominerende griserasen i Norge.

Systematisk avl med norsk landsvin begynte tidlig i [[1960-årene]]. Etter dette gikk utviklingen i retning av industrilandbruk. I dag er norsk griseoppdrett regnet blant de beste i verden, og Norge har blitt en betydelig eksportør av fagkunnskap på dette området, selv om landet som sådan klart er den minste produsenten av slaktegris i [[Skandinavia]].{{tr}} I 2021 ble det ifølge [[Norsvin]] produsert 1,6 millioner slaktegris i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/fra-svin-til-svinn-1.16616800|tittel=Fra svin til svinn|besøksdato=2023-12-25|dato=2023-12-17|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Skandinavisk slaktegris er imidlertid kraftig influert av norske landsvingener, som har blitt de mest dominerende i disse landene. Også [[Finland]] har nå valgt å satse på norske landsvingener, sammen med en rekke andre europeiske land. Eksport foregår dessuten til USA.

Produksjonsgriser er sjelden rene raser, men oftest blandinger. For å oppnå gode produksjonsresultater (godt kjøtt og god inntjening) er det vanlig å krysse rasene seg i mellom, for å hente ut ulike rasers egenskaper. Avkommet av slik kryssavl blir ofte kalt [[hybrid]]er, men per definisjon er dette ukorrekt. Hybrider kan nemlig bare oppstå som følge av paring mellom ulike [[art]]er, mens disse «hybridene» alle er avkom etter krysninger med dyr av samme art. Derfor er avkommet per definisjon [[bastard]]er.

I [[Norge]] er de mest vanlige avlsrasene norsk landsvin (L), [[norsk yorkshire]] (Y) og [[duroc]] (D). For sistnevnte brukes kun råner i slaktegrisproduksjon. Merkevaren «EdelGris» (fra [[Gilde Norsk Kjøtt]]) er faktisk en blanding mellom de nevnte rasene (50/25/25). Kjøttet stammer fra såkalt [[noroc]] (LYLD), som er en såkalt ''trerasekrysning'', avkommet etter ei norsk landsvin/yorkshiregris purke og en norsk landsvin/duroc råne. En annen type krysning er [[norhybrid]], som er en torasekrysning mellom ei LY purke og en LL råne (25 % yorkshiregris og 75 % norsk landsvin). Avlsarbeidet i Norge ledes av [[Norsvin]], som er en dominerende aktør innen griseavl og sædpruduksjon. Norsvin har også utstrakt eksport av gener og sæd til andre land.

En annen matgris som har oppstått i Norge er [[norsk skogssvin]]. Denne må på ingen måte sammenstilles med ekte [[skogssvin]], som er en egen [[slekt (biologi)|slekt]] som består av tre ville, store svinearter. Norsk skogssvin er en blanding mellom oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Slikt kjøtt, som er svært smakfullt og naturlig nok smaker av [[vilt]], ble blant annet servert under [[OL på Lillehammer]].

I senere tid{{når}} er det også blitt innført [[hampshiregris]] fra Finland til Norge, for å styrke norsk slaktegrisproduksjon (i regi av [[Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund]]). Blandinger med hampshiregris skal gi mørere og mer smakfullt kjøtt påstås det. Prosjektet regnes som unikt, fordi Norge i all vesentlighet har vært en eksportør av gris de siste tiårene. Likeledes er det i senere tid innført og startet forsøk med belgisk [[piétrain]]svin og [[iberisk svin]].

=== Rånelukt og kastrasjon ===
[[Kastrasjon]] av hanngriser som ikke skal brukes i avl har vært vanlig over hele den industrialiserte delen av verden, for å kvitte seg med den såkalte ''rånelukten'' på kjøttet. Fra 2009 skulle dette forbys i [[Norge]], men forbudet ble utsatt.<ref>https://svineportalen.no/forbudet-mot-kastrering-av-gris-er-utsatt/</ref> Kastrering er bare tillatt om den blir utført under [[bedøvelse]] av en [[veterinær]]. Rutinemessig kastrering skal ikke foretas på gris eldre enn fire uker. I Norge forskes det inngående på løsninger som kan eliminere rånelukten. Dersom man ikke lykkes vil forbudet kunne få store økonomiske følger for oppdretterne.

Rånelukt er hovedsakelig knyttet til substansene [[androstenon]] og [[skatol]]. Det er påvist genetisk sammenheng mellom rånelukt og kjønnsmodning hos hanngris, og mellom kjønnsmodning hos hanngris og purker. Gjennom å senke frekvensen av gener som er assosiert med et høyt nivå av rånelukt, håper forskerne over tid å kunne komme ned på et akseptabelt nivå for såkalt ''utsortert gris''.

Nyere forskning viser også at endringer i fôrsammensetningen kan gi store utslag på skatolnivået i fett. Det er blant annet oppdaget at potetstivelse og jordskokk kan ha en positiv innvirkning.

Det er ventet at Norges forbud mot kastrering også vil kunne føre til lignende konsekvenser i andre land, spesielt om forskerne finner en akseptabel løsning på rånesmaken.

Fra [[1. mars]] [[2012]] åpner norske [[slakteri]]er for [[vaksinering]] mot rånelukt. Til nå har kastrasjon vært eneste alternativ.