Redigerer Grigorij Potemkin (avsnitt)

== Personen Potemkin ==
[[Fil:Kherson-Potemkin.jpg|mini|Statue av Potemkin i [[Kherson]]]]
[[Fil:Ukraine Cherson 2St.-Ekater.jpg|mini|St. Jekatarina-kirken i [[Kherson]], viet til [[Katarina av Alexandria]], hvor Potemkin er begravet]]
=== Ambisiøs og arrogant ===
Potemkin var en svært ambisiøs mann, og alle hans disposisjoner, særlig i yngre år, synes å være styrt av å komme lengst mulig, og helst inn på den 10 år eldre keiserinnen, etter at han møtte henne i forbindelse med kuppet i 1762.

Han er sagt å være arrogant overfor sine jevnbyrdige, men imøtekommende, vennlig, ivaretakende og omsorgsfull overfor de som var så uheldige å stå lengre ned på den sosiale rangstigen i det sterkt klassedelte samfunnet i det russiske keiserdømmet.<ref name="Tetzlaff202" />

Katarina og Potemkin hadde en felles ambisjon om russisk kontroll over det sørøstlige Europa, på bekostning av Det osmanske riket.<ref>Tetzlaff, side 250</ref> Det er imidlertid karakteriserende for den arroganse han behandlet Katarina med, da han under annekteringen av [[Krim-khanatet]] i [[1783]] ikke tok bryet med å holde henne informert om utviklingen og hun måtte etterspørre rapporter for å unngå ydmykelsen om å være den siste som visste de faktiske forhold.<ref>Tetzlaff, side 265</ref> Samtidig viser dette hvor avhengig hun har følt seg av Potemkin, særlig på sine eldre dager.<ref>Tetzlaff, side 268</ref>

=== Akademisk ===
Potemkins gode resultater fra studietiden viser et anlegg til abstrakt, akademisk tenkning, og dette var etterspurt og lite utbredt kompetanse ved det russiske hoffet. Han ble ansett av mange, herunder keiserinnen, for å være et mangesidig menneske med bred kompetanse og et administrativt geni som imidlertid manglet selvkontroll.<ref name="EB" />

De høye ambisjonene, men også evnen og viljen til å tilegne seg nye kunnskaper var fellestrekk mellom Katarina og Potemkin. Begge ble de etter hvert preget av [[opplysningstiden]]. Han viste religiøs toleranse og ga beskyttelse til nasjonale minoriteter. Etter at han ble øverstkommanderende for den russiske hæren (formelt fra 1784), fremmet han en mer human disiplin og krevde at offiserene skulle ivareta soldatene på en faderlig måte.

=== Forfengelig ===
Han var forfengelig og var svært glad i å motta [[Orden (utmerkelse)|ordener]], ofte etter egen oppfordring. Men da han ba kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] og å få [[Hosebåndsordenen]], undervurderte han den engelske selvfølelsen.<ref>Tetzlaff, side 204</ref> Men etter Katarinas oppfordring, ble han i 1776 av keiser [[Josef II av Det tysk-romerske rike]] tildelt adelstittelen [[fyrste]] av [[Det tysk-romerske riket]].<ref name="EB" />

Han bet negler, hadde en noe klumpede kroppsform og lite elegant fysisk framtoning, som i stadig større grad ble preget av at han ikke nektet seg noe med hensyn til mat og drikke. Men hans sterke personlighet førte til at han gjorde et sterkt inntrykk på andre mennesker, særlig kvinner.<ref name="Tetzlaff202" />

=== Psykiske problemer ===
Potemkin vekslet mellom et meget høyt aktivitetsnivå, men også stor passivitet og handlingslammelse, også når han var i felt. Han kunne i lange perioder trekke seg tilbake hvor han verken arbeidet, stelte seg og knapt nok kledde på seg.<ref name="Tetzlaff202">Tetzlaff, side 202</ref> Han mistet fullstendig hodet etter de innledende nederlagene i [[den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)]] og måtte reddes av general [[Aleksandr Suvorov]]<ref>Tetzlaff, side 283-285</ref>

Hans skiftende aktivitetsnivå, og tilsvarende voldsomme humørsvingninger, som også gikk ut over Katarina, har i ettertiden gitt et inntrykk av at han i dag ville ha blitt kalt for å ha en [[bipolar lidelse]].<ref name="Tetzlaff202" />