Redigerer Greske kalendre (avsnitt)

===Sivil kalender===
Ved siden av festivalkalenderen hadde den attiske kalenderen også en sivil kalender.<ref name=Sachs-2015-EncAncGrkWrld/> 

Som jonere hadde athenerne vært inndelt i fire stammer. Selv om stammene aldri ble avskaffet, var en av nøkkelreformene ved opprettelsen av [[Athenske demokrati|demokrati]] etter 506 fvt å fordele borgere under et nytt system med ti stammer for å prøve å sikre jevn deltakelse over hele samfunnet. Fra da av ble tallet ti et slags kjennetegn for demokratiet, ettersom så mye borgeraktivitet ble utført gjennom de ti stammene. (For eksempel de 10 generalene som leder de 10 regimentene, de 10 settene med offentlige voldgiftsdommere, de 10 forlegningene i [[Det athenske sjøforbundet]] og så videre.)

Denne desimalrekkefølgen førte til opprettelsen av en tilleggskalender med ti måneder. Hvert år bidro hver stamme med 50 medlemmer til rådet på 500 (βουλή, boulē) som spilte en viktig rolle i administrasjonen av byen. I en tidel av året var hver stammes femti på vakt, med en tredel av dem i rådssalen til enhver tid som en eksekutivkomité for staten. Deres funksjonstid var kjent som en ''prytan (πρύτανις)'' eller statsmåned.

På 500-tallet fvt var kalenderen solbasert ved å ha et år på 365 eller 366 dager uten hensyn til månenfasene. En sannsynlig ordning var at de ti prytaniene ble delt mellom seks måneder på 37 dager etterfulgt av fire måneder på 36 dager.

Fra flere synkroniserte dateringer som overlever, er det tydelig at det sivile året og festivalåret ikke behøvde å begynne eller slutte på samme dager. Det sivile nyttår begynte med 15 dagers slingring til starten av festivalåret. Systemet er kjent fra 420-tallet; om det hadde vært på plass fra begynnelsen av timånederssystemet er ikke klart.

De to kalenderne ble synkronisert i 407 fvt til å starte og slutte på samme dag. Heretter ble det sivile året arrangert som følger:
 
* Måned 1–4 varte i 36 dager (39 dager i skuddår?)
* Måned 5–10 varte i 35 dager (38 dager i skuddår?)

I år med en ekstra måned i festivalkalenderen, ble de sivile månedene sannsynligvis forlenget til 39 og 38 dager, en metode som ville ha opprettholdt balansen mellom stammene. Bevis mangler imidlertid.

I den makedonske perioden (307/306 – 224/223 fvt), med tolv stammer (og prytanier), viser overleveringer at måneden og prytaniene ikke var sammenfallende, og at generelt hadde de seks første prytaniene 30 dager og de siste seks hadde 29 dager, og at i et innskutt år er de 384 dagene likt inndelt.<ref>Meritt, B. D. The Athenian Year. Berkeley, 1961. Kapittel 6</ref>

I perioden med tretten [[fyle]] (224/223 – 201/200 fvt) ville det forventes at prytaniene og månedene i et innskutt år må ha vært ganske jevnt fordelt, og at et ordinært år ville vært bygd opp av tre prytanier på 28 dager etterfulgt av ti prytanier på 27 dager, men det er sterke indisier for at den første prytanien vanligvis hadde 27 dager. <ref>Meritt, 1961: Kapittel VII</ref>

De sivile månedene hadde ikke navn, men ble nummerert og angitt i forbindelse med navnet på den presiderende stammen (som var bestemt ved loddtrekning ved utløpet av forgjengernes periode, uten pekepinn om årstid). Dagene ble nummerert i en enkel rekkefølge, fra 1 til totalt antall dager for den måneden.

En av hovedrollene til den sivile kalenderen var å plassere de fire [[Ekklesia (antikkens Hellas)|forsamlingene]] som skulle holdes hver prytanie. Om mulig ble det ikke holdt forsamlingsmøter på festivaldagene, inkludert de månedlige festivaldagene gruppert ved starten av hver måned.

En datoangivelse i denne kalenderen kunne være "den 33. dagen i den tredje prytanien, den til stammen Erechtheis", stilen som brukes i athenske statsdokumenter (overlevert bare som [[Epigrafikk|inskripsjoner]]). Noen ganger legges det imidlertid til en datering etter festivalkalenderen også.<ref name=Planeaux-2015-AthCldr/>

====Manipulering====
Den attiske kalenderen ble bestemt på stedet, måned for måned og år for år, i lys av umiddelbare bekymringer, politiske eller militære. Den var under kontroll av [[magistrat]]er, som ikke var [[gresk astronomi|astronom]]. Hvis en festivaldato falt på en dag som trengtes for et forsamlingsmøte, kunne en ekstra dag settes inn ved ganske enkelt å gjenta samme dagsnavn.

Det er klare indikasjoner på at det ble gjort senere. I Athen i 271 fvt, like før den store [[Dionysia]], ble det satt inn fire dager mellom Elaphebolion 9 og 10, noe som satte kalenderen på vent. Antagelig var det for å få ekstra øvingstid for festivalen med sine fremføringer av [[tragedie]] og [[Antikkens greske komedie|komedie]]. En lignende historie kommer fra det 5. århundre fvt, men på [[Argos]]: Argiveerne, som lanserte en [[straffeekspedisjon]] i den hellige måneden Karneios da kamphandlingene egnetlig var forbudt, bestemte seg for å fryse kalenderen for å legge til noen ekstra dager med krig. Imidlertid avviste deres allierte omorganiseringen og dro hjem.<ref>[[Thukydid]], 5.54.</ref>

[[Aristofanes]]' ''Skyene'', en komedie fra 423 fvt, inneholder en tale hvis klage kommer fra månen: athenerne har lekt med månedene, "kjørt dem opp og ned" slik at menneskelig aktivitet og den guddommelige orden er fullstendig ute av spill: "Når du skulle holde ofre, torturerer og dømmer du i stedet."<ref>Aristophanes. ''Skyene'', 615–626.</ref> Det er kjent at en situasjon gjaldt i det 2. århundre fvt, da festivalkalenderen var så ute av synkronisering med månens faktiske sykluser at [[lunisolarkalenderen| lunisolar]] dato noen ganger ble angitt under to overskrifter, en "ifølge guden", tilsynelatende månen, og den andre "i henhold til [[arkont|archon]]", selve festivalkalenderen.<ref name="Feeney2008"> {{cite book|author=Denis Feeney|title=Caesar's Calendar: Ancient Time and the Beginnings of History|url=https://books.google.com/books?id=QqDtYEFtMIAC&pg=PA195|access-date=14. oktober 2022 |date=1. desember 2008|publisher=[[University of California Press]]|isbn=978-0-520-25801-3|page=195}}</ref>