Redigerer Gresk religion i antikken (avsnitt)

=== Mindre guddommer ===
Mindre guddommer, som i visse tilfeller var i slekt med de olympiske, eksisterte også. En av de mest populære var [[Dionysos]], også kalt Bacchus, en gud for [[vin]] og åndelig ekstase, og sønn av Zevs. En annen var [[Pan (mytologi)|Pan]], en gud med horn og underkropp som en [[geit]], som var guden for gjetere og [[folkemusikk]], og [[Hekate]], en gudinne for [[hekseri]] og vegkryss.

[[Fil:Lorenzo Costa 001.jpg|thumb|''Argonautenes skip'']]
Det var også mulig for et dødelig menneske å bli en udødelig gud. Et eksempel var [[Herakles]] som var sønn av guden Zevs, men som hadde en dødelig mor. Ved å gjøre store, heltmodige dåder og ved sin delvis guddommelige arv ble Herakles til slutt selv udødelig.<ref>Martin Litchfield West: ''The Orphic Poems'', side 148, cf. Figur 2, titulert «Patterns of Shamanistic influence in Bronze Age and Archaic Greece» – et kart som viser innvandringen av sentralasiatisk [[sjamanisme]] til den greske kolonien [[Olbia (Ukraina)|Olbia]] i [[Skytia]] (dagens [[Ukraina]]), ned til øya [[Marmara|Prokonnesos]], og deretter til øya [[Samos]]. På side 146 skriver West: «Det er grunn til å tro at i klassisk tid strakte sjamanistisk praksis og ideologi seg over steppene og inn i de nordlige områdene til indoeuropeiske stammene, fra nordvestlige India og Baktria til Skytia til Trakia. Det er også i Jonia at vi lokaliserte utviklingen på det sjette århundre (f.Kr.) av en ekstatisk Baccus-kult som gjorde Orfeus som sin profet (noe også Pythagoras gjorde). Og vi så at denne kulten blomstret rett ved den nordlige bredden av Svartehavet, ved Olbia hvor det var skytisk kong deltagende i den (ss. 17-18). Man kan undre seg over hvor mye av denne sjamanistiske påvirkningen vi kan oppspore i kulturen til de arkaiske jonere som kom til dem faktisk fra deres egne Antikkens kolonier|pontiske kolonier, og den direkte kontakten med skytere som de hadde der.» West siterer deretter en rekke verker, blant annet ''Shamanism'' av Mircea Eliade, ss. 390-1, 394-421 og ''Scythica'' av Karl Meuli.</ref>