Redigerer Gregor av Nazianz (avsnitt)

=== Gregorios i Konstantinopel ===
Keiser Valens døde i 378. Det var godt nytt for dem som ville stanse innflytelsen fra arianismen og [[apollinarisme]]n i [[Konstantinopel]] at hans etterfølger ble [[Theodosius den store|Theodosios I]], en tro støtter av [[det første konsil i Nicaea|nicaeansk ortodoksi]].<ref>McGuckin (2001), p. 235.</ref> Det landsforviste nicaeanske parti kunne nå vende tilbake til byen. Fra sin dødsleie hadde Basileios minnet dem om Gregors talenter, og foreslo sannsynligvis at hans venn skulle føre den [[treenigheten|trinitarianske]] saks tale i Konstantinopel.<ref>McGuckin (2001), pp. 235–236. Se Orat. 43.2, PG 36.497.</ref>

I 379 bad en synode i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og dens [[Meletios av Antiokia|biskop Meletios]] Gregor om å komme seg til Konstantinopel for å ta den teologiske strid og vinne byen over til den nicaeanske ortodoksi.<ref>Ruether (1969), p. 42</ref> Etter meget nølen gav Gregor etter. Hans kusine Theodosia opplot en villa der han kunne bo; Gregor omvandlet størstedelen av den til kirke og kalte den ''Anastasia'', ''«en skueplass for trones gjenoppstandelse»''.<ref>McGuckin (2001), pp. 241. Se også [[Andre Kongebok]] 4,8 og Orat. 26.17, PG 35.1249.</ref> Fra sitt lille kapell gav han fem kraftfulle taler om den nicaeanske lære, forklarte treenighetens vesen og den ene [[Gud]]s enhet.<ref>Hunter-Blair, D.O. Artikkel om Gregorios av Nazianzos i ''The Catholic Encyclopedia''.</ref> Da Gregor tilbakeviste [[Eunomion]]s fornektelse av [[Den hellige ånd]]s guddom, fremla han følgende argument:

::''«Iaktta disse fakta: [[Kristus]] er født, Den hellige Ånd er hans foreløper. Kristus er døpt, og Ånden bærer vitnesbyrd om dette… Kristus arbeider med mirakler, Ånden gjennomfører dem. Kristus oppstiger til himmelen, Ånden inntar hans plass. Hvilke store ting finnes i oppfatningen om Gud som ikke står i hans makt? Hvilke titler tilskrives Gud som ikke også tilkommer Ham, foruten Født eller Ikke født? Jeg skjelver når jeg tenker på en slik overflod av titler, og hvor mange Navn de bespotter de som gjør opprør mot Ånden!''<ref>Gregori av Nazianzus, Or. 31:29. [http://ocafs.oca.org/FeastSaintsViewer.asp?SID=4&ID=1&FSID=100298 The Orthodox Church of America website], siden lest 2. mai 2007.</ref>

Gregors prekener fikk god mottakelse og tildro seg stadig større skarer til Anastasia. I redsel for hans popularitet besluttet hans motstandere seg for å gå til angrep. Under påskenatts vigilie i 379 trengte en ariansk mobb seg inn i kirken under gudstjenesten, såret Gregor og drepte en annen biskop. Under sin flukt fra mobben fant seg Gregor sveket av sin venn filosofen [[Maximos I av Konstantinopel|Maximos]]. Maximos, som hadde inngått en hemmelig allianse med Petrus, biskop av Alexandria, forsøkte selv å ta Gregors plass og lot seg konsekrere til [[patriark av Konstantinopel|biskop av Konstantinopel]].<ref name=Ruether43>Ruether (1969), p. 43</ref> Gregorios bestemte seg i sjokk å fratre sitt embete, men en trofast gruppe overtalte ham å bli, og overmannet Maximos. Hendelsen var sjenant for ham og utsatte ham for kritikk som var han en landsens pike som ikke klarte å hanskes med storbyens intriger.<ref name="Ruether43" />

Bespottelsene i Konstantinopel fortsatte å gjøre Gregors stilling usikker ettersom han var så inoffisiell og de arianske prestene hadde tatt i besittelse flere betydelige kirker. Da keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] ankom i 380 ordnet saken seg til Gregors fordel. I fast besluttsomhet å knuse arianismen forviste keiseren [[Domofilos]]. Så ble Gregor innsatt på bispestolen av Konstantinopel i Apostelkirken, i Domofilos sted.<ref name= Ruether45>Ruether (1969), p. 45</ref>