Redigerer Grace Kelly (avsnitt)

== Ekteskap ==
=== Forlovelse og siste filmer ===
Kelly ledet den amerikanske delegasjonen til [[Cannes filmfestival]] i april 1955. Under oppholdet ble hun invitert til å delta på en fotoseanse i fyrstepalasset i [[Monaco]] med fyrst [[Rainier III av Monaco|Rainier III]]. Etter en rekke forsinkelser og komplikasjoner møtte Kelly til slutt fyrsten i Monaco. På dette tidspunktet gikk det et rykte om at Kelly hadde et forhold til den [[Frankrike|franske]] skuespilleren [[Jean-Pierre Aumont]].<ref name="Haugland2006">{{Cite book|first=H. Kristina |last=Haugland|title=Grace Kelly: Icon of Style to Royal Bride|url=http://books.google.com/books?id=JE5ITOBYBJUC&pg=PA966|year=2006|publisher=Yale University Press|isbn=978-0-300-11644-1|page=966}}</ref><ref name="Inc1955">{{Cite book|author=Time Inc|title=LIFE|url=http://books.google.com/books?id=kFYEAAAAMBAJ&pg=PA15|date=30. mai 1955|publisher=Time Inc|page=15|id={{ISSN|00243019}}}}</ref>

Kelly holdt kontakten med Rainier etter at hun hadde returnert til USA. I sin neste film, ''[[Svanen - Prinsessens kjærlighet]]'', spilte Kelly rollen som prinsesse Alexandra. Hun hadde spilt denne rollen én gang tidligere, i en episode av TV-serien ''[[Actors Studio (TV-serie)|Actors Studio]]'' i 1950. Filmen hadde premiere 18. april 1956, den samme dagen som Kelly giftet seg med Rainier.

I desember 1955 reiste Rainier på offisielt besøk til USA. Det ble spekulert i om han lette etter en passende kone. En avtale med Frankrike fra 1918 slo fast at Monaco skulle bli en del av Frankrike, hvis Rainer ikke fikk en tronarving. Dette kom som et resultat av [[Monacos arvingskrise i 1918|Monacos arvingskrise samme år]]. På en pressekonferanse i USA fikk Rainier spørsmål om han lette etter en kone, men svarte nei. Da fikk han spørsmålet: «Dersom du lette etter en kone, hva hva slags kone ønsker du?» Rainier smilte og svarte: «Jeg vet ikke – den beste.»

Rainier møtte Kelly og hennes familie, og han fridde til henne tre dager senere. Kelly aksepterte frieriet, og familiene startet forberedelsene til det pressen omtalte som «århundrets bryllup». Kellys familie måtte betale en [[medgift]] på to millioner dollar for å sørge for at bryllupet kunne gjennomføres.<ref>{{Cite book|first=J. Randy|last=Taraborrelli |title=Once Upon a Time: Behind the Fairy Tale of Princess Grace and Prince Rainier|url=http://books.google.com/books?id=izc50wQn9RoC&pg=PT96|date=2003|publisher=Grand Central Publishing|isbn=978-0-7595-2790-4|page=96}}</ref>

Datoen for den religiøse bryllupsseremonien ble satt til 19. april 1956. Nyheten om forlovelsen fikk stor oppmerksomhet i mediene, selv om den muligens også markerte slutten på Kellys filmkarriere. Alfred Hitchcock uttalte at han var «veldig glad for at Grace hadde fått seg en så god rolle».

Forberedelsene til bryllupet var omfattende. Fyrstepalasset i Monaco ble malt og pusset opp. Den 4. april 1956 gikk Kelly ombord [[passasjerskip]]et [[SS «Constitution»]] på Pier 84 på [[New York Harbor]] på vei til [[den franske riviera]]. Hun hadde med seg familien, brudepiker og puddelen, samt over 80 kofferter og kasser. Rundt 400 journalister hadde søkt om å få bli med på den åtte dager lange turen, men de fleste fikk avslag. Flere tusen skuelystne hadde møtt opp på kaien da Kelly reiste, og vel fremme i Monaco ble den fremtidige fyrstinnen tatt imot av over 20 000 personer.

Sommeren 1956 ble Kellys siste film, musikalkomedien ''[[Fint folk flørter]]'',  utgitt. Den var en nyinnspilling av ''[[En nydelig historie]]'' (1940). Kelly brukte sin egen forlovelsesring i filmen, der hun spilte mot [[Bing Crosby]] og [[Frank Sinatra]]. Ett av filmens høydepunkter var Kellys duett med Crosby, der de sang «[[True Love (sang)|True Love]]».

=== Bryllup ===
[[Fil:Prince Rainier III and Princess Grace.jpg|thumb|Fyrsten og fyrstinnen av Monaco ankommer [[Det hvite hus]] i 1961.]]
For å oppfylle ekteskapskravene i både fransk lov og [[Den katolske kirke|Den romersk-katolske kirke]] hadde Kelly og Rainier både en borgerlig og en religiøs vielse. Den 40 minutter lange borgerlige vielsen fant sted 18. april 1956 i tronrommet i fyrstepalasset, og ble kringkastet over hele [[Europa]]. På slutten av seremonien ble de 142 offisielle titlene som Kelly fikk etter å ha inngått ekteskap med Rainier, formelt opplest. Dagen etter fant den religiøse vielsen sted i [[St. Nicholas-katedralen]]. Kellys [[Grace Kellys brudekjole|brudekjole]] var designet av MGMs [[Oscar]]-vinnede kostymedesigner [[Helen Rose]]. Hun hadde arbeidet i seks uker, sammen med tre dusin syersker, med kjolen. Brudepikenes kjoler ble designet av [[Joe Allen Hong]] fra [[Neiman Marcus]], etter at [[Lawrence Marcus]] hadde besøkt Monaco. Blant de 600 gjestene i bryllupet var Hollywood-stjerner som [[David Niven]] og hans kone Hjördis, [[Gloria Swanson]], [[Ava Gardner]], [[Aga Khan III]], [[Gloria Guinness]],<ref name="Vickers170">{{Cite book| first= Hugo| last = Vickers| title=Horses & Husbands - The Memoirs of Etti Plesch | isbn= 978-1-904349-54-9 | year=2007| publisher= Dovecote Press | page=170 }}</ref> Enid, lady Kenmare,<ref name="Vickers170" /> [[Aimée de Heeren]],<ref>{{Cite web |url=http://www.aimeedeheeren.com/ |title=One of the most glamorous Woman of the 20th century |publisher=Aimee de Heeren.com |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150110142857/http://www.aimeedeheeren.com/ |archivedate=2015-01-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150110142857/http://www.aimeedeheeren.com/ |arkivdato=2015-01-10 |url-status=død }}</ref> [[Daisy Fellowes]],<ref name="Vickers170" /> [[Etti Plesch]],<ref name="Vickers170" /> [[lady Diana Cooper]],<ref name="Vickers170" /> [[Louise de Vilmorin]],<ref name="Vickers170" /> [[Loelia Lindsay]]<ref name="Vickers170" /> og [[Conrad Hilton]]. Frank Sinatra takket også ja til å komme, men ombestemte seg i frykt for å stjele oppmerksomhet fra bruden. Det er anslått at 30 millioner personer fulgte vielsen på fjernsyn. Den samme kvelden reiste fyrsten og fyrstinnen på en sjuukers bryllupsreise på [[Middelhavet]], ombord i Rainiers lystbåt, «Deo Juvante II».