Redigerer Gløshaugen (avsnitt)

== Campusutvikling gjennom tidene ==
[[Fil:Kart over Gløshaugen 1904.jpg|300px|thumb|left|Utsnitt av Oversigtskart over Trondhjem fra 1904. De første NTH-bygningene er ennå ikke oppført. De er tegnet inn mellom de eksisterende bygningene på Gløshaugen, med stiplet linje]]
Gløshaugen omfattes i dag av gjeldende campusutviklingsplan for NTNU, som ble vedtatt i NTNUs styre i 2007.<ref name="styresak">[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/11.05.07web/070511%20endelig.pdf NTNU styresak 33/07. Vedtak om gjeldende campusutviklingsplan]</ref>

Siden etableringen av NTH i 1910 er det blitt utarbeidet nye arealplaner for Gløshaugen-området etter hvert som studenttall og antall linjer har økt, og fagenes utvikling har gjort det nødvendig med utvidelse av de eksisterende bygningene og planlegging av nye. Det skriftlige materialet som er knyttet til planene, viser at beliggenheten på Gløshaugen har vært sett på både som en styrke og en begrensning. I alle planene finnes et uttrykt ønske om å holde bebyggelsen oppe på selve platået – og beholde skråningene rundt som parkmessig behandlet område, selv om arealbehovet har økt voldsomt siden de første 103 studentene ble immatrikulert. 
Prinsippet med bebygget platå og grønne skråninger ble ikke brutt før konkurransen om Realfagbygget ble utlyst i 1994. Da ble skråningen mot sør valgt som område for det mer enn {{Nowrap|60 000 m²}} store anlegget.<ref>{{Kilde www |url=http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/593_realfag/index.html |tittel=Statsbyggs ferdigmelding for bygget, med beskrivelse, foto og tegninger |besøksdato=2010-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100706185331/http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/593_realfag/index.html |arkivdato=2010-07-06 |url-status=død }}</ref>

Ingen av arealplanene er blitt fulgt i detalj i utbyggingen av Gløshaugen, men de er historiske dokumenter som viser hvordan NTHs arkitekturprofessorer på 1900-tallet tok sin tids idealer fra byplanlegging inn i planleggingen av campus. Disse idealene, med sin strenge symmetri når det gjaldt plassdannelser og bygninger, lot seg ikke gjennomføre for en institusjon i kontinuerlig vekst og forandring. Planene ble derfor stadig revidert – og nye utviklet.<ref>Bakken (2006)</ref>

Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste avgjørelsene og mest omfattende forslagene, fra tomtevalg til bebyggelse og beplantning.

=== 1900: Tomtevalg ===
Stortinget vedtok 31. mai 1900 «oprettelse av en teknisk høiskole i Trondhjem».<ref>Devik (1960)</ref> [[Kirke- og utdanningsdepartementet]] nedsatte deretter en plankomité, som blant annet skulle bistå ved valg av tomt for skolen. Komiteens medlemmer reiste til Trondheim for å se på kommunens tomteforslag til det som skulle bli NTH. Trondheim kommune hadde flere alternative forslag, men alle eiendommene lå inne i, eller svært nær, byens sentrum.<ref name="Sag">«Sag No. 121/1900 Angaaende Tomt for den tekniske Høiskole» I:''Sager behandlede af Trondhjems Kommunestyre i Aaret 1900'', s. 619-628</ref> Komiteens medlemmer mente at dette ville gi for liten mulighet for utvidelse. Da eieren av Østre Gløshaugen tilbød å selge sin eiendom som tomt for høyskolen, uttalte komiteen: «''Af de mulige Tomter, som man har undersøgt, har man enstemmig fæstet sig ved Gløshaugsletten som det Alternativ, man vilde være tilbøielig til at stille i Spidsen. Man vil imidlertid neppe kunne undgaa også at maatte disponere i hvert Fald over en mindre Del av Statens Eiendom Døvstumskolen.''»<ref name="Sag" />Formannskapet fulgte komiteens ønske. 

Gløshaugen ligger ca. 45 moh. Gløshaugenplatået har en karakteristisk terrengform som gjør at bygningene der oppe er godt synlige fra byens sentrum, samtidig som man fra området har en vid utsikt. Komiteen uttalte at dette var «''et areal som vilde bli særdeles tjenlig for et teknisk høiskoleanlegg. Bygningerne vilde her faa en fri og dominerende beliggenhet, hensigtsmæssig for deres bruk og værdig deres høie formaal''».<ref name="TU1910">«Den tekniske høiskole». I: ''Teknisk ukeblad'', 1910, årg.&nbsp;28, nr&nbsp;36, s.&nbsp;425–433</ref> Etter forhandlinger mellom eierne ble det bestemt at høyskolen skulle få disponere inntil {{Nowrap|30 000 m²}}. I mai 1901 kunne departementet informere om at ''den Tekniske Høiskole'' ville bli oppført på Gløshaugen.<ref name="TU1910" />

=== 1902: Bredo Greves plan ===
Da plankomitéen i 1901 utarbeidet programmet for en [[arkitektkonkurranse]] om NTHs hovedbygning og tre laboratoriebygninger, la de føringer for hvilken del av eiendommen som burde bebygges i første omgang. Arkitekt [[Bredo Greve (arkitekt)|Bredo Greve]], som ble valgt som utførende arkitekt etter arkitektkonkurransen i 1901/1902, plasserte bygningene rundt «et stort firkantet tun».<ref>Bredo Greve (1905) «Den tekniske høiskole». I: ''[[Teknisk Ugeblad]]'' nr&nbsp;45</ref> Laboratoriebygningene hadde sine hovedinnganger fra dette «tunet», mens Hovedbygningens inngang vendte ut mot byen. 
Byggearbeidene ble satt i gang etter Greves plan sommeren 1905.<ref name="Devik"> Devik (1960)</ref> NTH disponerte ikke hele platået på denne tiden.

=== 1913: Ny byplan med positive følger for NTH ===
Trondheim hadde en kraftig vekst fra 1900 og fremover. Det var behov for en plan for videre utbygging og utnyttelse av ubebygget areal. I 1910 utlyste kommunen en nordisk konkurranse om en ny byplan for Trondheim. Vinnerprosjektet var svensk, men ble bearbeidet av bl.a. avdelingsarkitekt ved Stadskonduktørkontoret, [[Sverre Pedersen]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810008 Omtale av byplanleggingen rundt 1910 i Trondheims historie 997–1997, b.&nbsp;4, s.&nbsp;271–276]</ref> Den bearbeidede planen ble vedtatt i bystyret i januar 1913. Professorrådet ved NTH var fornøyd med den plass høyskolen hadde fått i planen. Rektor skrev i november samme år følgende til Det kongelige kirke- og undervisningsdepartement: 
«Trondhjems by har igjennem bearbeidelsen av den avholdte reguleringskonkurranse i den av bystyret fremlagte og vedtagne reguleringsplan fastslaaet, at Gløshaugen skal forbeholdes for Den tekniske Høiskole og dens fremtidige utvidelser og for øvrig parklægges. Professorraadet slutter seg helt til denne plan.»<ref>mappe 140 NTNUs arkiv</ref>

=== 1913: J.Z.M. Kiellands plan ===
Allerede før [[første verdenskrig]] ble det klart at den opprinnelige planen for NTH var for begrenset. Landet var inne i en sterk industriell ekspansjon. Nå disponerte NTH dessuten hele Gløshaugen og det ble raskt utarbeidet planforslag for en høyskole med adskillig større dimensjoner enn man først hadde tenkt seg. Vedlagt rektors brev til departementet var en plan utarbeidet av arkitekturprofessor [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Her hadde han forutsatt store utvidelser av Bredo Greves bygninger og flere nye bygninger lenger sør på platået.<ref name="Hanisch">Hanisch (1985)</ref> 

=== 1920: Olaf Nordhagens plan ===
I [[Jobbetid|«jobbetiden»]] under og etter første verdenskrig økte optimismen, og nok en gang ble det utarbeidet en plan over området, langt mer omfattende enn planen fra 1913. Professor Kielland var ikke lenger ved NTH. Nå var det professor [[Olaf Nordhagen]] som utarbeidet en «Reguleringsplan for Høiskoleplataaet». Han var opptatt av å ordne bebyggelsen, som «efter sin natur vil fremtræ med en viss monumentalitet», slik at man oppnådde «en fasthet og harmonisk sammenhæng».<ref name="Noach"> Noach, Kerstin Gjesdahl (1986) ''Vedr. «prosjekt Gløshaugen»''. Trondheim, upublisert hefte. (Klipparkiv ved UBiT; ARKBIB)</ref> Nordhagens plan var ambisiøst anlagt med betoning av aksen nord-sør og parkmessig beplantede veier. Det var planlagt tennisbaner, restaurant, idrettsplass med tribuner og en jernbanestasjon på sørsiden av Gløshaugen. Nesten alt dette måtte utsettes og oppgis under den økonomiske krisen som fulgte.<ref name="Hanisch" />

=== 1926: Sverre Pedersens plan ===
[[Fil:NTH flyfoto ca 1930.png|300px|thumb|Flyfoto av NTH, nå campus NTNU Gløshaugen, tatt fra nordvest omkring 1930 {{Byline|Fjellanger Widerøe/UBiT}}]]
[[Fil:Grevstads blokker fotomontasje.jpg|300px|thumb|Fotomontasje av Grevstads forslag til blokker for kontorer og auditorier omkring 1955{{Byline|Schrøder/TFM-SVB}} ]]
[[Fil:Campus NTNU Gløshaugen flyfoto.JPG|300px|thumb|Flyfoto av campus NTNU Gløshaugen tatt fra nordvest i 2009 {{Byline|Erik Børseth/NTNU Info}}]] Professor Nordhagen døde i 1925. I 1926 la professor Sverre Pedersen frem et nytt reguleringsforslag. Han så både på selve platået og omgivelsene rundt, med parkmessig behandling av området fra [[Elgeseter bru|Elgeseter bro]] opp mot Hovedbygningen. Aksen nord-sør er enda tydeligere understreket enn i 1920-planen gjennom bygningenes utforming og plassering. Parkområdet er foreslått behandlet etter barokk-klassisistiske retningslinjer.<ref name="Noach" /> Pedersens plan ble heller ikke realisert, men det var denne planen bygartner Trygstad brukte som underlag for sin plan for parklegging av området året etter.<ref name="Trygstad">Trygstad, E. (1927) ''Forslag til plan for parklegning av terrenget omkring Den tekniske høiskole''. Trondhjems bygartnerkontor. Kart i målestokk 1:1000 (kopi i Sverre Pedersens arkiv, UBiT)</ref>

=== 1945: Finn Berners plan ===
I 1936 ble [[Fredrik Vogt]] valgt til ny rektor. Han hadde klare tanker om behovet for flere nybygg på Gløshaugen.<ref name="Devik" /> Behovet ble tydelig da [[andre verdenskrig]] brøt ut og de norske ingeniørstudentene i utlandet søkte seg til NTH. Professorutvalget støttet Vogts krav om en utvidelse av høyskolen og departementet sluttet seg til det. Til tross for krig og stans i all sivil byggevirksomhet, fikk professor [[Finn Berner]] i oppgave å utarbeide en generalplan for høyskolens kommende utvidelse.<ref name="Devik" />  I 1945<ref name="Hanisch" /> kunne han legge frem en plan med hele 13 nye bygninger. Han hadde beholdt Bredo Greves «tun» som den sentrale plass. Området lengst sør på platået var heller ikke bebygget. Det skulle være «reservert fremtidens krav», et prinsipp som ble godkjent av professorutvalget i 1940–41.<ref name="Berner"> Berner, Finn (1947) «Generalplan for utvidelse av N.T.H.» ''Byggekunst'', nr. 1–2, s. 1–4</ref> Stortinget vedtok Berners plan, men Kjemiavdelingen var ikke fornøyd med plassen de var tildelt i planen. De ønsket å legge avdelingen lenger sør på Gløshaugen, i det området Berner hadde holdt fritt for bygninger i generalplanen. Dette krevde nye utredninger og mer planlegging. 

=== 1948–1949: Konkurranse om utvidelse av NTH ===
Berner døde i januar 1947, før det var avklart hvor Kjemiavdelingen skulle plasseres. Professorrådet bestemte da, med departementets samtykke, at det skulle utlyses en arkitektkonkurranse om plassering og utforming av ny bygning for avdelingen. I juni 1948 ble konkurransen utlyst. Den omfattet både generalplan for NTHs fremtidige utvidelse og ny bygning for Kjemiavdelingen.<ref name="Devik" />

24. april 1949 kom juryens uttalelse. Oslo-kontoret Pran & Torgersen vant 1. premie og fikk i oppdrag å foreta den videre bearbeidelse av generalplanen og være utførende arkitekt for kjemibygningene.<ref name="Devik" /> Et litt spesielt trekk ved Pran & Torgersens generalplan, var at de foreslo å rive Gamle kjemi, som i dag er foreslått fredet.<ref name="Landsverneplanen"> Landsverneplanens gjennomgang av Gløshaugen</ref> Dette ble altså ikke tatt til følge, men flere andre forslag, som deres opplegg med fem kjemiblokker pluss en forsøkshall, ble fulgt i de videre planene.

=== 1955: Karl Grevstads forslag === 
Arkitekturprofessor Karl Grevstad, som senere kom til å tegne de to høybyggene, Sentralbygg I og II, hadde et radikalt forslag til økning av kontor- og auditoriekapasiteten. Han foreslo to langsgående 9-etasjes blokker i retning nord-sør, midt på de sentrale åpne plassene. Den nordligste blokken var tenkt bygget på Greves tun, den andre, som var betydelig lengre enn Hovedbygningen, skulle ligge sør for Gamle kjemi. Planen ble senere revidert av Grevstad, i samarbeid med professor Bjarne Lous Mohr. Et trekk ved denne planen som ble gjennomført, var mateveien langs østsiden av platået, Høgskoleringen.<ref name="Noach" /> 

=== 1966: Andersson & Skjånes' plan ===
Midt på 1960-tallet var to store bygningskomplekser i ferd med å ferdigstilles: de høye sentralbyggene midt på campus – og kjemiblokkene sør for disse. [[Statsbygg|Statens bygge- og eiendomsdirektorat]] hadde overtatt statens administrasjon av høyskoleutbyggingen. De engasjerte Andersson & Skjånes til å utarbeide en disposisjonsplan for området, som nå begynte å fylles opp. Betydningen av å beholde hovedprinsippet fra tidligere planer understrekes også i denne: «Gløshaugens monumentale virkning må bevares og understøttes ved at bebyggelsen nedenfor platået i nord, vest og syd holdes lav, slik at grøntbeltet også i fjernvirkning danner skille mellom de ulike arter bebyggelse».<ref>Andersson & Skjånes (1966)</ref> Dette er den nyeste planen over Gløshaugen. Den er senere fulgt opp med en mer detaljert beplantningsplan.

=== 1985–86: Gløshaugen-prosjektet ===
I forbindelse med NTHs 75-årsjubileum, tok Arkitektavdelingens styrer, professor [[Jan Brockmann]], initiativ til at arkitektstudentene i 2.–4. årskurs skulle ha Gløshaugen som utgangspunkt for studentoppgaver i vårsemesteret. Hensikten var blant annet å markere Arkitektavdelingens interesse for det fysiske miljø på NTH og vise hvordan studentene som ressurs kunne gi ideer til utvikling av miljøet. Prosjektene ble deretter presentert i en utstilling og i et eget hefte. Professor Birgit Cold fremhevet i heftets forord at studentene hadde pekt på flere muligheter for fortetting på området.<ref name="Svare" />

=== 2002–2007: Samlokaliseringsplaner og -debatt ===
Da staten overtok ansvaret for Regionsykehuset i Trondheim i 2002 – nå [[St. Olavs hospital]] – og en større utvidelse skulle igangsettes, ble mulighetene for en flytting av sykehuset til Dragvollområdet i utkanten av byen vurdert.  En flytting av fagmiljøene fra campus Dragvoll til Øya, det mer sentrumsnære området der sykehuset holdt til, ble samtidig diskutert. Dette området ligger i gangavstand fra Gløshaugen. Det ble avgjort at Øya fortsatt skulle beholdes som sykehusområde. [[Trondheim kommune]] utredet da muligheten for å samlokalisere NTNU rundt Gløshaugen. NTNU informerte om utviklingen av dette prosjektet, og om en eventuell samlokalisering med [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] (HiST), på prosjektets egne nettsider.<ref>[http://www.ntnu.no/2020/ Nettsted for campusutviklingsprosjektet]</ref>  Utredningene og samlokaliseringsdebatten som fulgte, endte med at NTNUs styre gikk inn for en fortsatt to-campusløsning.<ref name="styresak" />

=== 2004: Studentprosjektet «2030» ===
Også studentene engasjerte seg i samlokaliseringsdebatten. Under ledelse av førsteamanuensis Ole J. Bryn, utviklet en gruppe arkitektstudenter en overordnet utbyggingsplan for Gløshaugen. De skisserte nybygg og ombygninger som ville gjøre det mulig å samle hele NTNU på og ved Gløshaugen.<ref>Bryn (2004)</ref> Humaniora og samfunnsvitenskapelige fag ble foreslått flyttet fra campus NTNU Dragvoll til et nybygg i «[[Dødens dal]]». Fra dette bygget foreslo studentene en ny hovedretning øst-vest for trafikk og bebyggelse på platået. Prosjektet ble publisert i et eget hefte og ble tatt mer alvorlig enn det som er vanlig for studentprosjekter. Det skapte mye diskusjon, blant annet i Universitetsavisa.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=40f3cef1037b00.79581929 «Studentoppgave skaper storm»] {{Wayback|url=http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=40f3cef1037b00.79581929 |date=20050906204801 }} Omtale i Universitetsavisa 8. juli 2004</ref>

=== 2007– : Bærekraftig campusutvikling ===
NTNU har fortsatt en egen stab som arbeider med campusutvikling.<ref name="campusstatus">[http://www.ntnu.no/styret/saker_prot/06.05.10web/29.10.pdf Campusutvikling. Status per 27. april 10]</ref> Idéene om et universitet som skal ha en «fri og dominerende beliggenhet» med vekt på monumentale bygninger, er ikke lenger idealet, slik det var i NTHs første år. Sammen med Sasaki Associates og Trondheim kommune har NTNU arbeidet for å lage en levedyktig strategi og plan for et universitet som utvikler seg i samspill med byen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sasaki.com/what/portfolio.cgi?fid=399 |tittel=Sasakis omtale av prosjektet |besøksdato=2010-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111126172201/http://www.sasaki.com/what/portfolio.cgi?fid=399 |arkivdato=2011-11-26 |url-status=død }}</ref>

Trondheim kommune skriver i sin Energi- og klimabehandlingsplan at de ønsker å invitere NTNU til mobilitetsplanlegging med sikte på parkeringssanering og økt tilrettelegging for miljøvennlig transport.<ref>[http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=21107 Framtidens byer Handlingsprogram 2008–2014]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
{{-}}
<gallery class="center">
Fil:Tunet NTNU Gløshaugen.JPG|<small>«Tunet» <br />med Hovedbygningen</small>
Fil:Immatrikulering NTNU 2008.JPG|<small>Immatrikulering<br />«Tunet», 2008</small>

Fil:Ohma Electra II.JPG|<small>Ohma Electra. <br />I bakgrunnen: Gamle elektro</small>
</gallery>