Redigerer Gitarens historie (avsnitt)

== Elektriske gitarer ==
Den elektriske gitaren fikk sitt kommersielle gjennombrudd på 1930- og 40-tallet, da jazzgitarer (archtop) som opprinnelig var akustiske gitarer, fikk påsatt mikrofoner. Behovet oppstod i [[swing]]ens storhetstid, når gitaren skulle klare å lyde sammen med et helt [[storband]]ensemble, og druknet i de andre instrumentene.

Den første rent elektrisk amplifiserte gitaren ble designet i 1931 av [[George Beauchamp]] og [[Paul Barth (gitarmaker)|Paul Barth]], som begge hadde ledende stillinger i [[National String Instrument Corporation]]. Året etter kom gitaren «[[Frying Pan (gitar)|Frying Pan]]» på markedet, designet av Harry Watson fra samme selskap. Gitaren ble produsert av selskapet «Ro-Pat-In Corporation» (Elect'''ro'''-'''Pat'''ent-'''In'''strument), som i 1934 skiftet navn til velkjente [[Rickenbacker]]. ''Feedback'' var et stort problem så lenge gitarkroppen var hul, mens gitarer helt uten resonanskasse ikke hadde noen tilfredsstillende lyd, og Flying Pan ble ingen stor suksess.<ref name="Wheeler">{{cite book|last=Wheeler|first=Tom|title=The Guitar Book: A Handbook for Electric & Acoustic Guitarists|year=1978|publisher=Harpercollins|isbn= 0-06-014579-X|page=153}}</ref>

Gitaren med massiv kropp fikk sitt gjennombrudd først på 40- og 50-tallet, etter at [[Leo Fender]] utviklet [[Fender Telecaster|Telecaster]], og Gibson samarbeidet med jazzgitaristen [[Les Paul]]. Det er slike gitarer som i dag regnes som en standard el-gitar. Med stadig bedre mikrofoner produserer man i dag også ''semi-hollow'' og ''hollow body'' elektriske gitarer uten at feedback er et problem.