Redigerer Gitar (avsnitt)

=== Nyere tid ===
;Stålstrenger
Mange gitarmakere jobbet med å få mer lyd ut av gitaren, og flere har sannsynligvis jobbet parallelt med løsninger vi ser i dag. Rundt år [[1900]] begynner stålstrenger å dukke opp i gitarproduksjonen, en detalj som sies å være utviklet i USA. [[Stålstrengsgitar]]en har derfor også blitt kalt ''den amerikanske gitaren'', og mye av æren for kassegitaren slik vi kjenner den, med ''X-bracings'' og stålstrenger gis til [[C.F. Martin & Co.|Christian Frederick Martin]] og hans etterfølgere i gitarbyggerfirmaet han grunnla. I tillegg til å vare lenge, var stålstrenger også mye billigere enn datidens «nylonstrenger» som var laget av tarm, og tilgangen var også enkel, ettersom man samtidig produserte store mengder ståltråd til [[nybygger]]es inngjerding av landområder.<ref>{{Cite web|url=http://www.guitar-maker.com/pages/histssg.html|title=Brief history of the steel-string guitar|publisher=''guitar-maker.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.premierguitar.com/articles/Tracking_The_Steel_String_Guitars_Evolution_Pt_1|title=Tracking The Steel String Guitars Evolution Pt. 1|publisher=''premierguitar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

Man klarte ikke med det samme å løse problemet med den ekstra byrden det ble for gitarhalsen å tåle det økte spennet. Rundt [[1920]] utviklet man et spenningsstag, ''truss rod'', som kunne stabilisere halsen.<ref>{{Cite web|url=http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works|title=A History of the Guitar Truss Rod and How it Works|publisher=''blog.graphtec.com''|accessdate=2015-11-16|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117022154/http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works|archivedate=2015-11-17|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151117022154/http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works|arkivdato=2015-11-17|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117022154/http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works |url-status=yes }}</ref>

;Elektriske gitarer
[[Fil:Flying Pan prototype (1931) using one-piece maple.jpg|thumb|Den elektriske gitaren «Frying Pan» (1931) av massiv lønn]]
Den elektriske gitaren fikk sitt kommersielle gjennombrudd på 1930- og 40-tallet, da jazzgitarer (archtop) som opprinnelig var akustiske gitarer, fikk påsatt mikrofoner. Behovet oppstod i [[swing]]ens storhetstid, når gitaren skulle klare å lyde sammen med et helt [[storband]]ensemble, og druknet i de andre instrumentene.

Den første rent elektrisk amplifiserte gitaren ble designet i 1931 av [[George Beauchamp]] og [[Paul M. Barth|Paul Barth]], som begge hadde ledende stillinger i [[National String Instrument Corporation]]. Året etter kom gitaren ''[[Frying Pan (gitar)|Frying Pan]]'' på markedet, designet av [[Harry Watson (gitarmaker)|Harry Watson]] fra samme selskap. Gitaren ble produsert av selskapet ''Ro-Pat-In Corporation'', som i 1934 skiftet navn til velkjente [[Rickenbacker]]. ''Feedback'' var et stort problem så lenge gitarkroppen var hul, mens gitarer helt uten resonanskasse ikke hadde noen tilfredsstillende lyd, og Frying Pan ble ingen stor suksess.<ref name="Wheeler">{{Cite book|last=Wheeler|first=Tom|title=The Guitar Book: A Handbook for Electric & Acoustic Guitarists|year=1978|publisher=Harpercollins|isbn= 0-06-014579-X|page=153}}</ref>

;Fra tarm til nylon
Den klassiske gitaren var fremdeles et populært instrument, og stålstrenger og elektriske gitarer var ikke en erstatning, men en komplementering. På [[1930-årene|1930-tallet]] hadde det [[USA|amerikanske]] selskapet [[DuPont]] klart å fremstille tråd av [[polyamid]]er, en oppfinnelse de kalte [[nylon]]. Den danskfødte gitarmakeren [[Albert Augustine]] eksperimenterte med nylonstrenger på den spanske gitaren, og inspirert av sin kone og mangel på råvarer til tradisjonelle strenger, gikk han til DuPont i håp om at de ville produsere dem for ham. DuPont var i utgangspunktet skeptisk til nylontrådens akustiske egenskaper, men etter tre års utvikling av strengene kom ''Augustine classical guitar strings'' i produksjon i 1948.<ref>{{Cite web|url=http://www.maestros-of-the-guitar.com/classicalguitarstrings.html|title=The History of Classical guitar strings|publisher=''maestros-of-the-guitar.com''|accessdate=2015-11-16}}</ref>