Redigerer Gesta Danorum (avsnitt)

== Verkets kronologi ==
Ettersom ''Gesta Danorum'' ikke inneholder en eneste [[dato]] i noen form, heller ikke for hendelser, er verket egentlig ikke en [[krønike]]. Det gjør det samtidig problematisk å datere både personer og hendelser i den første delen. Den eneste tidsrammen som nevnes er [[Jesus Kristus]]’ fødsel i bok 5, og i denne konteksten daterer Kristus’ fødsel den gode og lykkelige tiden under kong Frode Fredegod.<ref name="Mortensen"/> Dennes eneste faste dato har etablert dateringen av de øvrige personene og hendelsene for de første 9 bøkene. Ved å telle bakover i antallet generasjoner fortalt av Saxo, kommer man grovt regnet ved verkets begynnelse til år [[600 f.Kr.]]

Når ''Gesta Danorum'' ble skrevet og i hvilken rekkefølge bøkene ble forfattet er et spørsmål om historisk fortolkning. Vanligvis har man blitt stående på at verket ikke var ferdig før [[1208]]. Den siste hendelse som er beskrevet i den siste og 16. boken er kong [[Knut VI av Danmark]] som erobrer [[Vendere|Vendland]] i [[Pommern]] under hertug [[Bogislaw I]] i [[1186]]. Imidlertid nevner verkets forord, dedisert til erkebiskop [[Anders Sunesen]], den danske erobringen av områdene nord for elven [[Elben]] i [[1208]].

Bok 14, som inneholder nær 1/4 av hele teksten i verket, ender med at [[Absalon]] blir utpekt som erkebiskop i [[1178]]. Denne store boken og det faktum at Absalon har en mer dominerende del av boken enn kong [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]] gjør det sannsynlig at denne boken ble skrevet først og var opprinnelig et selvstendig verk. Saxo ville deretter senere øke den med bok 15 og 16 hvor han fortalte om Valdemars siste år og kong Knut VI av Danmarks første år.

Antagelig skrev Saxo deretter bok 11, 12 og 13. Vi kjenner fra [[Sven Aggesen]]s ''Danmarks historie'', ''[[Brevis Historia Regum Dacie]]'', fra ca. 1186, hvor det blir slått fast at Saxo hadde besluttet å skrive om «Kongefaren og sønnene hans», hvilket betyr [[Svein Estridsson]], noe som dekker bøkene 11, 12 og 13. Han ville deretter skrive de 10 første bøkene. Det forklarer også de 22 årene mellom den siste hendelsen beskrevet i den siste boken og hendelsen av 1208 i forordet.