Redigerer Germansk religion (avsnitt)

== Folkevandringstiden ==
* ''Se hovedartikler, [[Angelsaksisk mytologi]], og [[Sørgermansk mytologi]]''

I løpet av [[folkevandringstiden]] ble germansk religion preget av [[synkretisme]], det vil si påvirket av kristendom og middelhavskulturen.<ref>Russell, James (1994): ''[http://www.oup.com/us/catalog/general/subject/ReligionTheology/HistoryofChristianity/Medieval/?view=usa&ci=9780195104660 The Germanization of Early Medieval Christianity: A Sociohistorical Approach to Religious Transformation]''. USA: Oxford University Press. Side 272.</ref>

[[Jordanes]], en [[Gotere|gotisk]] historiker, skrev et verk på [[latin]] på [[500-tallet]] om goterne, ''De origine actibusque Getarum'' (''Om goternes opprinnelse og gjerninger''). Den ble skrevet et og halvt århundre etter at kristendommen i det store og hele hadde erstattet eldre religioner blant goterne. I henhold til ''Getarum'' var goternes øverste gud [[Mars (gud)|Mars]] og som de trodde var født blant dem:

{{sitat|Nå har Mars alltid blitt dyrket av goterne med grusomme ritualer, og fanger ble slaktet som hans ofre. De tenkte at han som er herre av krigen burde bli gledet av skuren av menneskelig blod. Til ham viet de den første andelen av byttet, og i hans ære strippet de fra fienden og hengte dem fra trærne. Og de hadde mer enn alle andre raser en dyp sjel for religion ettersom dyrkelsen av denne guden synes å være virkelig skjenket av deres stamfedre.»|''Getica''<ref>Gutenberg.org: [http://www.gutenberg.org/files/14809/14809-8.txt ''Getica'']</ref>}}

Den hellige [[Kolumban av Bobbio]] (''Columbanus'') på 500-tallet møtte et øloffer til Woden ([[Odin]]) i [[Bregenz]]. På [[700-tallet]] æret de germanske [[sakserne]] en [[Irminsul]] (se også [[Tors eik|Donars eik]]). [[Karl den store]] skal etter sigende ha fått ødelagt saksernes Irminsul som et hedensk symbol i [[772]].

[[Image:Wodan Heilt Balders Pferd by Emil Doepler.jpg|thumb|«Wodan leger Balders hest» (1905), illustrasjon av Emil Doepler.]]
På [[gammelhøytysk]] finnes det i ''[[Merseburgerformelen]]'', den eneste førkristne vitnesbyrd på germansk (norrøne [[skaldekvad]]ene unntatt) en ''Sinhtgunt'' som er søster av soljomfruen ''Sunna'' (''Sól''). Hun er ikke kjent ved navn i norrøn mytologi og om hun viser til månen er da forskjellig fra den norrøne [[Måne (gud)|Måne]] (nørrønt ''Máni'') som var en mannlig gud. I tillegg er også [[Nanna]] nevnt.

Goterne ble konvertert til den [[Arianisme|arianske]] utgaven av [[kristendom]]men på [[300-tallet]], samtidig med overgangen til kristendommen i [[Romerriket]]. Beklagelig på grunn av deres tidlige konvensjon til kristendommen er det svært lite som kjennes om de religiøse særegenhetene til østgermanske folkene som ble skilt fra de gjenværende germanske stammene i løpet av folkevandringstiden. Slik kunnskap ville være egnet til skille urgermanske elementer fra senere utviklinger i både nordlig som sørlig germansk kultur.

[[Frankere]], [[alamannere]], [[angelsaksere]], [[saksere]] og [[frisere]] ble alle kristnet mellom [[500-tallet|500-]] og [[700-tallet]]. Ved slutten av folkevandringstiden var det kun folkene i Norden som fortsatt var hedenske.