Redigerer Germanicus (avsnitt)

== Posthume æresbevisninger ==
[[Fil:9565 - Museo Archeologico di Milano - Lapide per Germanico (dopo il 18 d.C.)- Foto Giovanni Dall'Orto, 12-Mar-2012.jpg|thumb|Inskripsjon reist til ære for Germanicus i 18 e.Kr. av ''ordo decurionum'' i byen Milano med hens ''[[cursus honorum]]''.]]
Da Germanicus' død ble annonsert i Roma den 19. desember førte nyheten til stor forskrekkelse og sorg i byen og deretter til andre deler av riket. Det var offentlig sorg i løpet av festivaldagene i desember. Histoikerne Tacitus og Suetonius nedtegnet hans gravferd og posthume æresbevisninger. Ved hans begravelse var det ingen prosesjon med statuer av  Germanicus. Det var rikelig med lovtaler og påminnelser av hans flotte karakter og en særskilt lovtale ble gitt av Tiberius i senatet.

Blant hans posthume æresbevisninger var at hans navn ble plassert i ''Carmen Saliare'' (rituelle tekster), kurulestoler (''sella curulis'', opphøyde stoler), og hans kiste ble kronet med eikekranser. Hans statue av elfenbein ble båret først ved sirkuslekenes prosesjon, hans posisjoner som prest av Augustus og [[Augur]] ble fylt av medlemmer av den keiserlige familie, og [[Ridder (romersk)|ridderstanden]] (''equites'') ga hans navn til en rad med seter ved et teater i Roma.

Arkitektoniske [[Bue (arkitektur)|buer]] ble reist til hans ære over hele Romerriket, særskilt en som nedtegnet hans dåder og død i Roma, ved elven Rhinen, og et sted i [[Nurfjellene]], sørøst i Anatolia. I [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], hvor han ble kremert, hadde han et gravmonument dedikert til seg.

På den dagen da Germanicus døde fødte hans søster tvillinger. Den andre av dem ble oppkalt etter onkelen, men døde ung. I 37 e.Kr., ble Germanicus’ eneste gjenværende sønn, Caligula, keiser. Han døpte om måneden September etter faren til Germanicus, men det kom ikke til å vare. Mange romere betraktet Germanicus som deres ekvivalent av [[Aleksander den store]], og mente at han kunne ha overgått den greske erobreren om han hadde blitt keiser.<ref name="Tacitus_73"/> Germanicus’ sønnesønn var keiser [[Nero]] som døde i 68 e.Kr. og ble den siste i det Julo-claudiske dynasti.