Redigerer Gerhard Weinberg (avsnitt)

== Sentrale verk ==

=== Hitlers forberedelser til krig ===
Blant Weinbergs første større verk var to bind om Hitlers diplomatiske forberedelser for krig, ''The Foreign Policy of Hitler's Germany'' (1970 og 1980; utgitt på ny i 1994). I de to bøkene skildret han Hitler, som forpliktet til sin ideologi, uansett hvor vanvittig eller tåpelig den kunne synes for andre, og derfor en leder som var bestemt på å bruke utenrikspolitikk for å nå helt bestemte mål. I dette gikk Weinberg mot andre, som den britiske historikeren  [[A. J. P. Taylor]], som i boken ''The Origins of the Second World War'' (1962) hevdet at Hitler hadde handlet som en tradisjonell statsleder ved å dra nytte av utenlandske rivalers svakhet. Første bind av ''The Foreign Policy of Hitler's Germany'' ble hedret med George Louis Beer Prize, fra American Historical Association i 1971.<ref name=beer>{{cite web |url=http://www.historians.org/awards-and-grants/past-recipients/george-louis-beer-prize-recipients |title=George Louis Beer Prize Recipients |publisher=American Historical Association |access-date=24. desember 2017 |archive-date=2019-04-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190404191338/https://www.historians.org/awards-and-grants/past-recipients/george-louis-beer-prize-recipients |url-status=yes }}</ref>

=== Fokus på andre verdenskrig ===
Etter arbeidet om forberedelsene til andre verdenskrig, rettet Weinberg oppmerksomheten mot selve krigen. Han publiserte dusinvis av artikler om krigen, og bind med samlinger av essayer, som for eksempel ''World in the Balance: Behind the Scenes of World War II'' (1981). Det arbeidet forberedte utgivelsen i 1994 av hans ett binds historie om krigen, ''A World at Arms: A Global History of World War II'', som han for andre gang vant George Louis Beer Prize for i 1994.<ref name=beer/> Weinberg fortsatte sine studier av perioden, også etter utgivelsen av sitt oversiktsverk. Han gransket deretter de ledende aktørenes oppfatning av den verden de anså de hadde kjempet for å skape. Den ble publisert i 2005 som ''Visions of Victory: The Hopes of Eight World War II Leaders''. I boken så Weinberg på hva åtte ledere hadde håpet å se etter krigen var slutt. De åtte lederne var [[Adolf Hitler]], [[Benito Mussolini]], general [[Hideki Tōjō]], [[Chiang Kai-shek]], [[Joseph Stalin]], [[Winston Churchill]], general [[Charles de Gaulle]] og [[Franklin D. Roosevelt]].

Weinberg har fortsatt å være kritisk til de som har hevdet at det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941, [[operasjon Barbarossa]] var en «preventiv krig» som ble tvunget på Hitler. I en gjennomgang av boken ''Stalin's War'' Ernst Topitsch, omtalte Weinberg de som fremmet tesen om en preventiv krig som mennesker som trodde på eventyr.<ref>Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av ''Stalin's War: A Radical New Theory of the Origins of the Second World War'' av Ernst Topitsch, s. 800–801 i ''The American Historical Review'', Volume 94, Issue # 3, juni 1989.</ref> I 1996 var Weinberg noe mindre kritisk i sin omtale av Topitschs bok, men var fremdeles svært kritisk i sin vurdering av den tsjekkiske historikeren R.C. Raacks ''Stalin's Drive to the West''. Denne boken godtok ikke tesen om preventiv krig, men Raack hevdet at sovjetisk utenrikspolitikk var langt mer aggressiv enn mange andre historikere anså, og at de vestlige lederne var for forsiktige i deres kontakt med Stalin.<ref>Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av ''Stalin's Drive to the West: The Origins of the Cold War'' av R.C. Raack, s. 278–279 i ''Central European History'', Volume 29, Issue #2, 1996.</ref>

=== Debatt om Tysklands utenrikspolitikk ===

[[Fil:Cf33137 598 Ja-vi-elsker-frihet-MINUS-FEM Hakekors (Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum 2014, UiO - CC BY-SA 4.0).jpg|miniatyr|Den norske fascistlederen [[Vidkun Quisling]]s praktutgave av Hitlers ''Min kamp'' utstilt i [[Kulturhistorisk museum]]. {{Byline|Lill-Ann Chepstow-Lusty, 2014}}]]

I debatten om Nazi-Tysklands utenrikspolitikk (global, eller kontinental, engelsk: globalist versus continentalist debate), om hvorvidt Hitler hadde ambisjoner om å erobre hele verden, eller kun Europa, står Weinberg for et globalt standpunkt, og hevder Hitler hadde planer for å erobre hele verden. I spørsmålet om Hitler siktet mot å drepe alle med jødisk bakgrunn i Europa før han kom til makten, tar Weinberg posisjon som intensjonalist (funksjonalisme eller intensjonalisme er en debatt om [[Ansvar for holocaust|bakgrunnen for holocaust]], engelsk: ''functionalism–intentionalism debate'') posisjon, og hevder Hitler hadde formulert ideer om holocaust på den tiden han skrev ''[[Mein Kampf]]''.<ref name="Weinberg, Gerhard pages 509–512" /> 

I en artikkel i 1994 kritiserte Weinberg den amerikanske funksjonalistiske historikeren [[Christopher Browning]] for å hevde at avgjørelsen om å iverksette [[Den endelige løsning|den endelige løsningen på det jødiske problemet]] ble tatt i september–oktober 1941.<ref name="Weinberg, Gerhard pages 509–512">Weinberg, Gerhard. "Comments on the Papers by Friedlander, Breitman, and Browning", s. 509–512 fra ''German Studies Review'', Volume 17, Issue # 3, oktober 1994, s 511.</ref> Ifølge Weinberg var juli 1941 en mer sannsynlig dato.<ref name="Weinberg, Gerhard pages 509–512" /> I samme artikkel anerkjente Weinberg arbeidet til den amerikanske historikeren Henry Friedlander for hans argumentasjon at bakgrunnen for holocaust kan  spores til programmet [[aktion T4]] (drap av mentalt syke og funksjonshemmede), som begynte i januar 1939.<ref>Weinberg, Gerhard. "Comments on the Papers by Friedlander, Breitman, and Browning", s. 509–512 fra ''German Studies Review'', Volume 17, Issue # 3, oktober 1994, s 509.</ref> 

Weinberg ga også anerkjennende ord om tesen den amerikanske historikeren Richard Breitman la frem at planlegging for holocaust begynte vinteren 1940–1941, men hevdet at Breitman overså hva Weinberg mente var et avgjørende poeng. Fordi T4-programmet hadde ført til offentlige protester, var [[Einsatzgruppen]]s massakrer på sovjetborgere med jødisk bakgrunn et slags forsøk, for å måle tyskeres reaksjon på folkemord.<ref>Weinberg, Gerhard. "Comments on the Papers by Friedlander, Breitman, and Browning", s. 509–512 from ''German Studies Review'', Volume 17, Issue # 3, oktober 1994, s. 510.</ref>

=== Chamberlain og andre verdenskrig ===
Et sentralt tema i Weinbergs arbeider om bakgrunnen for andre verdenskrig har vært en endret vurdering av Chamberlain og [[Münchenavtalen]]. Studier av tyske dokumenter viste Weinberg at kravene Hitler gjorde om avståelse av regionen [[Sudetenland]] i [[Tsjekkoslovakia]] ikke var ment å bli akseptert, men siktet mot å gi et grunnlag for maktbruk mot Tsjekkoslovakia.<ref>Weinberg, Gerhard. "Reflections on Munich After Sixty Years", s. 1–12 fra ''The Munich Crisis, 1938'', redigert av Igor Lukes and Erik Goldstein, Frank Cass: London 1999, s. 3–5</ref> Weinberg har dokumentert at Hitler anså Münchenavtalen som et diplomatisk nederlag, som frarøvet Tyskland krigen som var påtenkt å begynne 1. oktober 1938.<ref>{{cite web |last=Weinberg |first=Gerhard |author-link=Gerhard Weinberg |title=No Road From Munich To Iraq |work=Washington Post |date=november 2002  |url=http://www.bsu.edu/web/ksmith/weinberg.htm  |access-date=5. mai 2009  |url-status=dead  |archive-url=https://web.archive.org/web/20110516025447/http://www.bsu.edu/web/ksmith/weinberg.htm 
 |archive-date=16. mai 2011 }}{{Kilde www |url=http://www.bsu.edu/web/ksmith/weinberg.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-07-10 |arkiv-dato=2011-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110516025447/http://www.bsu.edu/web/ksmith/weinberg.htm |url-status=yes }}</ref> Weinberg har argumentert mot påstanden om at Chamberlain var ansvarlig for at det foreslåtte kuppet i Tyskland, mot Hitler, i 1938, ikke ble noe av.<ref name="Weinberg, Gerhard page 396">Weinberg, Gerhard. ''The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II''. University of Chicago Press: Chicago, Illinois, United States of America, 1980. s. 396</ref> Weinberg hevder at de tre besøkene i London, sommeren 1938, av budbringere fra opposisjonen i Tyskland, som alle hadde samme budskap (hvis Storbritannia lovet å gå til krig om Tsjekkoslovakia ble angrepet, ville et kupp finne sted, hvor de ulike budbringerne ikke var oppmerksom på de andre), ga et inntrykk av en gruppe dårlig organiserte personer. Det er derfor urimelig for historikere å forvente at Chamberlain skulle satse alt på ubekreftede ord fra en slik gruppe.<ref name="Weinberg, Gerhard page 396"/> 

I en anmeldelse i 2007 av [[Ian Kershaw]]s bok ''Fateful Choices'', kommenterte Weinberg, (generelt positiv overfor Kershaw) at Chamberlain spilte en betydelig større rolle i avgjørelsen om å kjempe videre, enn Kershaw ga Chamberlain kreditt for i hans bok. Dette ved å sørge for at Churchill ble hans etterfølger, til tross for de store tyske seierne våren 1940, i stedet for den mer freds-innstilte Lord Halifax.<ref>{{cite web | last = Weinberg  | first = Gerhard  | author-link = Gerhard Weinberg  | title = Review of Fateful Choices  | publisher = H-Diplo
  |date=november 2007| url = http://www.h-net.org/~diplo/essays/PDF/Weinberg-Kershaw.pdf | access-date = 2009-05-05}}</ref> Weinbergs fremstilling av Chamberlain er omdiskutert. Den amerikanske historikeren Williamson Murray kritiserte Weinberg for hans «... forsøk på å fremstille den britiske statsministeren i et så gunstig lys som mulig.»<ref group="note">"... attempts to present the British Prime Minister in as favorable a light as possible".</ref><ref>Murray, Williamson. ''The Change in the European Balance In Power'', Princeton: Princeton University Press, 1984, s. 471</ref>