Redigerer George Ansons jordomseiling (avsnitt)

== Krysningen av Stillehavet ==
Basert på tidligere beretninger skulle krysningen av Stillehavet være en lett oppgave og ta om lag to måneder. Andre sjømenn hadde reist ut sør for Acapulco og blitt fanget i passatvindene som blåste konstant mot vest mellom 10° og 14°N. Ingen av disse hadde derimot reist fra området i mai, en tid da [[passatvind]]ene ligger lenger nord, og «Centurion» og «Gloucedter» ble liggende ukevis i rolige vindforhold og sterk varme.

Dette fikk etter hvert følger for mannskapet. Fangene var de første som utviklet skjørbuk, og etter hvert spredte det seg til resten av mannskapet også.

I juli mistet «Gloucedter» det meste av riggen og en stor lekkasje åpnet seg den 13. august. Lekkasje var det også om bord på «Centurion», så «Anson» nølte først med å ta om bord mannskapet fra «Gloucester». Til slutt så han ingen andre mulighet enn å gjøre dette og tok med seg det som var å redde fra «Gloucester», hovedsakelig skattene fra de spanske skipene. «Gloucester» ble deretter satt i brann slik at spanjolene ikke skulle få tak i det tomme skipet.

8-10 mann døde hver dag og lekasjen ble etter hvert så alvorlig at selv Anson måtte ta til pumpene. Det var nå et kappløp med tiden for å nå land, selv [[Guam]], som da var en del av Spania. [[Tinian]] ligger nordøst for Guam og ble observert den 23. august, men det tok fire dager å finne en trygg ankringsplass. Anson heiste spansk flagg i håp om bli godt tatt  imot og en spanjol kom ut for å møte de samen med fire innfødte. De var de eneste på øya  så «Centurion» kom inn til lands og ankret opp. 128 av mannskapet var syke og ble ført i land. 21 av de døde like etter. Øya var et tropisk paradis med mye frukt og andre matvarer, rikelig med  ferskvann og kveg, som spanjolene hadde satt i land her.

«Centurion» ble forsøkt reparert, men det viste seg å vanskelig å finne lekkasjen uten skikkelig havnefasiliteter. En stort aber med  Tinian var at den ikke hadde gode ankringsplasser, og da en kraftig storm gikk over øya natt til 18. september blåste skipet til sjøs. For de 109 radmagre mennene om bord og de 107 mennene på land var dette særdeles urovekkende. Mennene på land håpet at «Centurion» hadde blåst så langt til havs at de ble fanget av vestavinden som ville føre dem til [[Macao]], hvor de kunne reparere skipet og komme tilbake  Enten det eller at skipet hadde forlist. Uansett var de nå alene.

Det var en liten [[Bark (skip)|bark]] på øya som ble benyttet til å føre kjøtt tilbake til Guam. Denne kunne ta 30 mann. De ønsket ikke å dra til Guam hvor de garantert ville havne i fengsel, så de valgte å bygge barken større og prøve på å nå Macao. Det var stor uro om skipet ville kunne ta alle på øya, og om det var plass nok til forsyninger for den lange reisen. Flere ønsket derfor å bli igjen på øya istedenfor å forsvinne til havs. Alle ble overrasket da «Centurion» brått dukket opp igjen etter 19 dager. Mannskapet hadde kjempet enheroisk kamp med å holde skipet flytende og hadde gradvis fått kontroll på skipet slik de 
kunne ta henne  til Tinian igjen. Et par dager senere blåste hun til havs igjen, men denne gangen med det meste av mannskapet om bord, slik at de kom seg tilbake etter bare fem dager. Selv om skipet fremdeles ikke var sjødyktig satte de 20. oktober seil mot Macao etter å ha tatt om bord ferskvann og frukt. De kom seg til havnen den 11. november.

Anson fikk en del problemer med de kinesiske myndighetene, som ville behandle skipet som et vanlig handelsskip og ikke et krigsskip. Det vil si at de ville om bord for å kontrollere skipet, noe som var vanlig i Europa for handelsskip, men ikke for krigsskip. Anson fikk smuglet om bord forsyninger, men hadde også stort behov  for å få reparert  skipet. Han skrev direkte til den kinesiske stattholderen i området og krevde å få all den hjelp han trengte, og etter to 
dager dukket kinesiske tjenestefolk opp og inspiserte skipet. De ble imponert over slagkraften til skipet og innså at det var i deres egen interesse å få skipet bort derifra. Skipet ble så [[Kjølhaling (skipsfart)|kjølhalt]].