Redigerer Georg IV av Storbritannia (avsnitt)

== Regjeringstid ==
[[Fil:His Most Excellent Majesty George the Fourth, lithograph by T.C.P., from the original by George Atkinson, profile artist to His Majesty, printed by C. Hullmandel, published by G. Atkinson, Brighton, November 15, 1821.jpg|thumb|[[Litografi]] av Georg IV, [[1821]]]]
Georg IV ble gjort til latter av briljante [[karikatur]]tegnere som Gilray, Rowlandson, Cruikshank og Heath, som alle ble rike på å gjøre narr av ham. Så langt gikk det at Georg tilbød Cruikshank 100 pund, bare han holdt opp med å tegne ham som en gammel fyllik. Til overmål var Georg vettskremt over [[den franske revolusjon]]. Han ble allerede bombardert med trusselbrev fra privatpersoner. Georg var så upopulær ved kroningen at direktøren for Det kongelige teater i Brighton utelot den tradisjonelle syngingen av [[nasjonalsang]]en, fordi han fryktet at den kunne utløse et opprør. Hvor enn Georg viste seg, ropte folk [[skjellsord]] etter ham og griset til vognen hans. Nasjonalhelten, hertugen av Wellington, ble buet ut i gatene da det ble kjent at han hadde erklært seg [[lojalitet|lojal]] mot kongen. I [[1812]], da sultende mennesker gikk i tog gjennom gatene og ropte «[[Brød]] eller [[blod]]!», måtte Carlton House bevoktes av [[soldat]]er. Men på den tiden turde Georg knapt å være i London mer, men gjemte seg for det meste i Brighton.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 167)</ref> 

Hoffmannen Charles Greville beskrev kong Georgs dagligliv i [[1829]]: At han spise frokost i sengen, leste avisene der, døset noen timer igjen og stod ikke opp før kl 18 når det var tid for middag. Så gikk han til sengs igjen senest kl 23. Han sov dårlig og ringte med klokken omkring førti ganger hver natt. Ville han vite hva klokken var, gadd han ikke snu hodet for å se på uret sitt som hang ved siden av sengen, men ringte på kammertjeneren. Det samme hvis han ville drikke av vannglasset sitt som stod på nattbordet; han gadd ikke strekke hånden ut etter det. Hans kammertjenere var derfor helt utslitte; de kunne ikke kle av seg om kvelden og knapt få lagt seg i løpet av natten.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 171)</ref> 

Befolkningens kamp for [[stemmerett]] tiltok, og Georg IVs regjeringstid huskes særlig for Peterloo-[[massakre]]n i [[Manchester]] i august [[1819]], der [[kavaleri]]et angrep fredelige demonstranter på det mest brutale.<ref>http://www.peterloomassacre.org/history.html</ref> Selv påstod Georg med årene at han hadde deltatt i slaget ved Waterloo. Hver gang ropte han til statsminister Wellington: «Var det ikke sånn?» og denne svarte: «Jeg har ofte hørt Deres Majestet si så.» Med tiden foretrakk Georg [[Tory]]-partiet, og fra å støtte katolske krav, tok han avstand fra dem. Først i [[1829]] fikk Wellington tvunget ham til å underskrive ''Catholic Relief Act'', som åpnet adgang til parlamentet for katolikker.<ref>Kevin Flude: ''Divorced, beheaded, died...'' (s. 131)</ref>