Redigerer Genitiv (avsnitt)

==== Genitiv som klitikon eller bøyingsaffiks ====
Noen grammatikere mener i dag at genitiv ikke fungerer som en egen kasus i norsk.<ref name="Kristoffersen, Simonsen 2005"/><ref name="Faarlund, Lie 1997"/><ref>Enger (2000), s. 67</ref><ref>Simonsen, Endresen & Hovdhaugen (1988), s. 109</ref> Disse grammatikerne mener blant annet at «genitivs s» på norsk ikke ser ut til å fungere på samme måte som genitiven i språk hvis genitiv det er større enighet om, slik som norrønt.

I tradisjonell grammatikk sies det at norsk har genitivsformer på ''-s''. Genitiv av for eksempel ''mannen'' er ''mannens''. Noen av dem som mener at genitiv ikke er et fungerende kasus på norsk i dag, regner imidlertid s-formen som et [[klitikon]]<ref name="Kristoffersen, Simonsen 2005"/> eller et spesielt bøyingsaffiks.<ref>Rønhovd (1993), s. 40-42</ref> Disse forklaringene skyldes at genitiv på norsk bokmål, nynorsk og riksmål ikke ser ut til å fungere som et [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]]sk bøyings[[suffiks]] for et substantiv, men som en markør for en nomenfrase. Dette kan man se i tabellen under (nomenfrasen er markert med klammeform rundt seg):

{| class="wikitable"
|-
! Bokmål !! Nynorsk !! Riksmål
|-
| [Kongen]'''s''' sønn er stor<br /> [Kongen av Norge]'''s''' sønn er stor<br /> [Kongen av Norge i dag]'''s''' sønn er stor || [Noreg]'''s''' mållag  <br /> [Noreg og Sverige]'''s''' mållag <br /> [Noreg, Sverige og fleire andre]'''s''' mållag || [vitenskapsmenn]'''s''' oppdagelse <br /> [en av våre vitenskapsmenn]'''s''' oppdagelse <br /> [en av våre fremste vitenskapsmenn]'''s''' oppdagelse <ref>Coward, 1986, s. 77</ref>
|}

På norsk er ordet som står rett foran «genitivs s» ikke alltid et substantiv, men kan være alt som kan stå på slutten i en nomenfrase, som for eksempel et verb: [''Uka som kommer]'''s''' nyheter'' eller også et possessivt determinativ: ''[Faren min]'''s''' planbok''. Tradisjonelt sett står genitivsbøying til [[Frase (grammatikk)|kjernen]] i nomenfrasen. På norrønt ville ''kongen av Norges sønn'' være ''sonr [konungsins af Noregi]'' (''sønn [kongens av Norge]'').<ref>Se for eksempel [[Sörla saga sterka]], XX kapituli: «Sörli inn sterki, '''sonr konungsins af Noregi''', hefir oss hingat sent ok lætr þér kunngera, at hann býðr þér sátt ok sæmd fyrir konunginn Hálfdan, föður þinn, ok þat allt fé, er konungr átti, þar með vináttu sína ok fóstbræðralag ok alla þá sæmd, er hann kann frekast at veita ykkr bræðrum.» (uthevelse lagt til)</ref> På garpelatin ville det vært ''filius [regis ab Norvegia]'' (sønn [konges av Norge]), mens det på klassisk latin ville hett ''filius regis Norvegiae'', altså ''Norges konges sønn.''