Redigerer Geitrams (avsnitt)

== Bruk og tradisjon ==
Geitrams og noen andre planter i melkeslekta er de første artene som etablerte seg i Norge etter den [[Istid#Istider i jordhistorien|siste istiden]].<ref name="Blyttia_2019-2">{{Kilde artikkel|forfatter=Helge I. Høeg, Kari E. Henningsmoen og Rolf Sørensen|tittel=Utvikling av sen-glasial og holocen vegetasjon på Sørøstlandet, presentert i et 14C-datert standard pollendiagram|publikasjon=Blyttia|utgivelsesår=2019|bind=77|nummer=2|side=107|url=https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201902_HELE_SCREEN.pdf|besøksdato=2023-8-16|issn=0006-5269}}</ref> Ved Elgtjernet i [[Siljan]] i det østre [[Telemark]] er det funnet pollen av disse plantene som vitner om at de var veldig vanlige på den tiden. Dateringer med [[Karbondatering|<sup>14</sup>C]]-metoden plasserer dem mellom {{formatnum:11500}} og {{formatnum:10750}} år tilbake i tiden.<ref name=Blyttia_2019-2/>

Siden planten vokser seg nokså stor og kraftig har den vært mye sanket som fôr til husdyr. Noen dialektnavn vitner om dette, slik som «svinmjølke» og «gjeitskur».<ref name="høeg">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 279–281}}</ref>

På [[russisk]] heter geitrams ''ivansjaj'' og ble i nødsår brukt til å koke suppe på. Den norske [[Gulag]]-fangen [[Osvald Harjo]] fortalte at fangene fikk servert geitrams-suppe helt frem til 1948. På grunn av jerninnholdet i planten ble skjeen, tenner og tunge helt svarte. Han kunne dessuten fortelle at selv [[Stalin]] var avbildet i [[Pravda]] mens han spiste geitrams-suppe.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harjo, Osvald | utgivelsesår = 1987 | tittel = Moskva kjenner ingen tårer | isbn = 8210030477 | forlag = Tiden | url = https://www.nb.no/items/2fdcf1b7690ebdd20c1f303851f92d61?page=81 | side = 80}}</ref> Fortsatt produseres og selges det tørkede og fermenterte geitrams-blader til bruk i [[infusjon]].<ref>{{kilde www |tittel = Russian Ivan-tea |url = http://ivan-tea.online/about/ |besøksdato = 18. juli 2021 |arkiv-dato = 2021-07-18 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210718202917/http://ivan-tea.online/about/ |url-status = yes }}</ref> I Russisk [[Karelen]] ble slik «[[te]]» solgt under navn av kinesisk grønn te.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Tradisjonsplanter i Salten | utgivelsessted = Saltdal | forlag = Salten friluftsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042906026 | side = 11}}</ref>

I [[folkemedisin]]en har bladene blitt brukt som middel mot gikt og ryggsmerter, og andre middel utvunnet av planten har blitt brukt for å behandle sår.<ref name="høeg"/> Ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] var den blant de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid. Både røtter og plantedeler over jorden kunne bli brukt for å lage mel.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 19}}</ref> Planten har også blitt sanket for å benyttes i mat. Urfolk i Nord-Amerika og Canada har for eksempel brukt de nye skuddene på våren, eller margen i stenglene.<ref name="nrcs">{{kilde www |tittel = Natural Resources Conservation Service Plant Guide |url = https://www.nrcs.usda.gov/Internet/FSE_PLANTMATERIALS/publications/wapmspg12854.pdf |besøksdato = 22. juli 2021 |url-tilgang = åpen |arkiv-dato = 2021-07-22 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210722135741/https://www.nrcs.usda.gov/Internet/FSE_PLANTMATERIALS/publications/wapmspg12854.pdf |url-status = yes }}</ref> Det er heller ikke uvanlig å lese om geitramssaft lagd av plantens blomster. Den får en intens rødfarge. For å utnytte plantens næringsverdi er det noen som foreslår å spise unge skudd, rotstokker eller blader.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Overleve på naturens vilkår | isbn = 8251202892 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010838001 | side = 84}}</ref><ref name="Angier">{{kilde bok|tittel = Field guide to edible wild plants |fornavn = Bradford |etternavn = Angier |isbn = 0811706168 |side = 80 |url = https://archive.org/details/fieldguidetoedib00angi/page/80/}}</ref> Smaken kan være nokså besk, men yngre eksemplarer, sideløperne på rotstokken og margen av stengler er mildere på smak.