Redigerer Geithams (avsnitt)

== Levevis ==
Geithamsens levevis er typisk for stikkeveps. Den er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til [[insekter|insekt]] som lever i [[vegetasjon]]en. Størrelsen og de kraftige kjevene setter den også i stand til å angripe bier og mindre stikkeveps. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med kjevene. Geithamsens larver blir matet med en blanding av byttedyr, [[nektar]] og spytt.

Geithams hører til blant de [[sosiale insekter|sosiale insektene]] og danner svermer. De bygger runde bol, som kan bli på størrelse med et menneskehode. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver [[høst]] (vinter) dør svermen ut, og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene, overlever vinteren. Om [[vår]]en danner hver dronning en ny sverm.

Arbeiderne er sterile hunner som har [[eggleggingsrør]]et omdannet til en [[stikkebrodd]]. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger.  Brodden står i forbindelse med [[gift]]kjertler. Normalt er giften ufarlig for [[menneske]]r, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.

Sesongen kan sies å vare fra dronningen våkner av vinterdvalen om våren til den siste arbeideren dør om høsten – i Sør-Tyskland ca. 25. april og 5. november. Den første nye dronningen ble klekket 31. august, og den gamle døde 5. oktober.<ref name="ReferenceA">Dieter Kosmeier m.fl.: Hornets – gentle giants:
http://www.vespa-crabro.de/hornets.htm</ref>. Disse datoene varierer noe fra år til år og fra sted til sted, og ved nordgrensen av utbredelsesområdet, f.eks. i Norge, er sesongen kortere. Men geithamsdronningene er altså blant de få insekter som kan leve minst ett år som [[imago]].

Geithamsene er ikke alene i bolet, selv om faunaen av gjester er mer sparsom enn hos mange [[maur]]. Noen av gjestene spiser sopp og råtnende plantedeler. Andre dreper eller parasiterer larvene.<ref name="bwars.com" /> I Øst-Asia blir bolene en sjelden gang invadert av dronningene til den nærstående ''V. dybowskii'', som forsøker å drepe dronningen og overta som bolets førstedame.<ref>http://www.vespa-bicolor.net/main/vespid/vespa-dybowskii.htm</ref><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18342329</ref>

I motsetning til de mer alminnelige stikkevepsene er geithamsen også nattaktiv, og den tiltrekkes ofte av lys.

=== Flyvning ===
Som andre stikkveps er geithamsen et energisk insekt som er på vingene en god del av tiden. Den kan holde en marsjfart på 20–24&nbsp;km/t, men toppfarten er høyere f.eks. når de tar et byttedyr. En tysk forsker fant at geithamsene i et bol ved [[Ammersee]] i gjennomsnitt fløy ut 38 ganger daglig, og at de var ute av bolet 9½ av 16 timer (kl. 5-21). En flyvende arbeider utvikler gjennomsnittlig 72&nbsp;mW ved 20&nbsp;°C. Optimal temperatur er antagelig 30-31&nbsp;°C, som tilsvarer temperaturen i bolet. Geithamsene tåler neppe mer enn ca. 46&nbsp;°C. På varme dager kan de bære med seg en vanndråpe for å utnytte nedkjølingen ved fordampningen.

Geithamsene kommer sjelden tilbake til bolet uten bytte. En tysk undersøkelse i juni-juli viste at de returnerte med følgende: Kullhydratrike væsker (sevje, nektar, fruktsaft osv.) 57 %, byggemateriale 17 %, vann 7 %, uten synlig last 5 %, og byttedyr 13 %. Det siste tyder på at en arbeider av geithams gjennomsnittlig tar med minst 4-5 byttedyr hver dag, og at flere tusen byttedyr daglig blir fraktet hjem til larvene i et bol med 700 arbeidere. Men disse andelene varierer med årstid og vær, for eksempel trengs mye vann for å holde temperaturen i bolet nede på de varmeste dagene.

=== Jakt ===
Geithamsens størrelse, bevegelighet og forsvarsvåpen gjør at den er lite utsatt for [[predator]]er. Som andre stikkeveps får den gjerne være i fred for de fleste insektspisende [[fugl]]er. Brodden er lengre enn hos mindre stikkeveps, slik at den kan trenge gjennom tykkere hud. Giftmengden er også større. Selv [[vepsevåk]]en, som har spesialisert seg på å plyndre vepsebol, ser ut til å foretrekke mindre stikkveps eller bier fremfor geithamsen og dens store slektninger. Ved å studere mageinnhold fant en iallfall bare noen få geithamser.<ref>Kuang-Ying Huang, Yao-Sung Lin & Lucia Liu Severinghaus 2004: Nest provisioning of the Oriental honey-buzzard (Pernis ptilorhyncus) in Northern Taiwan. J.Raptor Res. 38(4):367-371; http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf {{Wayback|url=http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf |date=20110614075002 }}</ref> Geithamsen er såpass tung og kraftig at den sjelden blir sittende fast i [[edderkopper|edderkopp]]nett. Geithamsens forsvarsvåpen er til mindre hjelp overfor en fugl som [[bieter]]en, som klemmer ut brodden og giften før byttet blir satt til livs. [[Piggsvin]] kan plyndre vepsebol og er immun mot giften, men kommer sjelden til der geithamsene har bolet sitt.

Nord i utbredelsesområdet er geithamsen sjelden utsatt for fiender på seks eller åtte ben. En del insekter tar veps og bier, men også her er mindre arter mer utsatt enn geithamsen. Der de finnes, kan geithamser bli tatt av større slektninger, [[knelere]], og [[edderkopper]] med tilstrekkelig sterke nett til å holde på den kraftig geithamsen. Bolene blir av og til plyndret av større slektninger og av enkelte [[maur]].

Geithamsens forsvarsvåpen kan ikke forhindre at dødeligheten er høy, og at de aller fleste hunner dør før de klarer å få frem fruktbart avkom. En tysk undersøkelse viste at et modent geithamsbol gjennomsnittlig produserte 330 hunner og 357 hanner.<ref name="hornissenschutz.de" />