Redigerer Gavin Douglas (avsnitt)

== Litterære arbeid ==
Gavin Douglas’ litterære arbeid, som nå er hovedgrunnen til at han er kjent, tilhører tiden [[1501]]&ndash;[[1513]] da han var domprost ved St. Giles. Han etterlot seg fire manuskripter med dikt.

=== ''Ærens palass'' ===
''Palice of Honour'' (''Ærens palass''), hans tidligste verk er et stykke drømmeallegori som strekker seg over 2000 linjer i nilinjers vers. Diktet beskriver ulike hoff på poetens veg til palasset. Først er poeten uforsiktighet og baktaler hoffet til [[Venus]], og deretter ber han om unnskyldning og deltar i opptoget og blir med for å se palassets prakt.

Diktet hviler på den litterære tradisjonen av høvisk kjærlighet fra ''Roman de la Rose'' (''[[Roseromanen]]'') og ''The House of Fame'' (''[[Berømmelsens hus]]''), sistnevnte av [[Geoffrey Chaucer]]. Douglas’ dikt var dedisert kong [[Jakob IV av Skottland|Jakob IV]], og ikke uten noen leksjoner i å rose dyd og ære.

Ikke noe originalmanuskript av diktet er bevart. Den tidligste kjente utgaven, trykket i London av William Copland ca. 1553; en utgave ved Henry Charteris i Edinburgh kom i [[1579]]. Fra noen indikasjoner i den sistnevnte og fra noen underlige manuskriptsider som ble oppdaget av [[David Laing]] har det blitt konkludert at det var en tidligere Edinburgh-utgave som har blitt tilskrevet trykkeren Thomas Davidson og datert ca. 1540.

=== ''Kong Hjerte'' ===
''King Hart'' (''King Heart'', ''Kong Hjerte'') er et annet eksempel på en senere [[allegori]] og som er av høyere kvalitet. Diktets innhold er menneskelig liv fortalt som allegorien om «Kong Hjerte» i sin festning, omgitt av sine fire sanser, dronningen, «Plesance» (Nytelse), «Foresight» (Fremsyn) og andre ved hoffet. Diktet strekker seg over 900 linjer og er skrevet på åttelinjers rim.

Teksten har blitt bevart i et manuskript fra Richard Maitlands samling som nå er i Pepysian Library ved [[University of Cambridge]].<ref>Maitland Folio MS., satt sammen ca. 1580 av Sir Richard Maitland av Lethington, Lord Privy Seal av Skottland, bevart i Pepysian-samlingen i biblioteket til [[Magdalene College (Cambridge)|Magdalene College]] i [[University of Cambridge|Cambridge]].</ref> Det er ikke kjent om det har vært trykket tidligere enn i [[1786]] da John Pinkerton gav ut boken ''Ancient Scottish Poets''.<ref>[https://web.archive.org/web/20000531111144/http://www.geocities.com/Heartland/Prairie/8980/famous_john_pinkerton.htm John Pinkerton]</ref>

=== ''Samvittighet'' ===
''Conscience'' (''Samvittighet'') er et dikt på fire syvlinjers rim som handler om en «forestilling» hvor menneskene først klippet bort «con» fra «conscience» og ble da stående igjen med ordet «science» (= vitenskap) og «na mair». Deretter mistet de «sci» og hadde ingenting igjen av ordet enn «ens» (''«that schrew, Riches and geir»'').

=== ''Æneiden'' ===
Douglas’ lengste, siste og på mange måter hans viktigste verk er hans meget frie oversettelse til [[skotsk]] av ''[[Aeneiden|Æneiden]]'', den første versjonen av den store klassikeren i en [[angelisk]] <!-- angelsaksisk? -->dialekt. Det opprinnelige verket besto av 13 bøker som ble introdusert av hver sin [[prolog]]. Hos Douglas er prologenes emne og stil preget av stor variasjon: noen av dem synes å være litterære øvelser med liten eller ingen forbindelse med de bøkene de introduserte, og ble kanskje skrevet tidligere og med en annen hensikt. I den første prologen krever Douglas en høyere posisjon for [[Publius Vergilius Maro|Virgilius]] enn for sin mester Chaucer og angriper [[William Caxton|Caxton]] for hans utilstrekkelige gjengivelse av en fransk oversettelse av ''Æneiden''. Han sier at han selv har overtatt dette arbeidet og han hevder påstanden at en mer nøyaktig kunnskap i oversettelsen har vært grunnleggende ettersom han er en [[Humanisme|humanist]] i ånden og den første eksponent for [[renessanse]]n i skotsk litteratur. En nærmere granskning av teksten underbygger ikke poetens påstand. Douglas er i mange henseende mer [[Middelalderen|middelaldersk]] enn sine samtidige, og som [[Robert Henryson]] og [[William Dunbar]] er han en eksponent for den allegoriske skolen og en etterfølger av Chaucer.

Det er bevart flere tidlige utgaver av oversettelsen, blant annet i biblioteket i [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] i [[University of Cambridge|Cambridge]] fra ca. 1525; Elphynstoun-manuskriptet i biblioteket i [[Universitetet i Edinburgh]], ca. 1525; Ruthven-manuskriptet i samme samling, ca. 1535; og et i biblioteket i [[Lambeth Palace]], [[1545]]&ndash;[[1546]]. Den første trykte utgaven ble utgitt i London i [[1553]] og i [[1710]] ble den også utgitt i Edinburgh av Thomas Ruddiman.

Han oversatte også [[Ovid]]s ''De Remedio Amoris''.

Hans samlede verker ble første gang samlet og utgitt i Edinburgh av John Small i [[1874]].