Redigerer Gaustad sykehus (avsnitt)

== Kritikk og enkeltsaker ==
Det har versert påstander om overgrep mot flere personer på Gaustad sykehus.

=== Juklerødsaken ===
Et av de mest kjente tilfellene er [[Arnold Juklerød]], som ble tvangsinnlagt i 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs kverulant type», og ble tvangsmedisinert. Med dette innledet han en kamp mot psykiatrien som kostet ham både jobb, eiendom og familieliv. Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i den såkalte Holtane-saken hadde vært riktige.<ref>Thore Lie: Skolerett; historien om Arnold Juklerød. Kolofon 2010 (ISBN10:8230007381, ISBN13: 9788230007389)</ref><ref>Knut Rognlien: KUF gir Juklerød medhold: Stortinget ble ført bak lyset, Samfunnsliv, Sosialpsykologisk avis, 60. årg., nr. 14, 20. september 1995</ref>

=== Medisinering på 1940- og 1950-tallet ===
Programmet ''[[NRK Brennpunkt]]'' tok opp et annet av tilfellene av påståtte grove overgrep og sjokkbehandling. Ifølge NRK døde flere av pasientene som følge av [[cardiazol]]- og insulinsjokk i Norge på 1940- og 1950-tallet.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7075940 NRK Brennpunkt]</ref>

=== Bruk av tvangsmidler mot en kvinne på 2010-tallet ===
Gaustad sykehus fikk oppmerksomhet av media på grunn av bruken av [[Tvangsmidler i psykisk helsevern|tvangsmidler]] som blant annet lærreimer. En av sakene gjaldt en kvinne i 30-årene som ble diagnostisert med [[Aspergers syndrom]] og [[anoreksi]]. Belteordningen og overvåkningen ble innført vinteren i 2014, da hun måtte bli spent fast for å unngå [[selvskading]] og [[selvmordsforsøk]]. Kvinnen hadde sagt at hun ønsket å dø. Hun gikk til sak mot sykehuset på grunn av misnøye med ordningene knyttet til tvangsmidlene. [[Advokat|Advokaten]] hennes, Helge Hjort, mente at bruken av tvangsmidlene på sykehuset var i strid med [[FNs klimapanel|FNs]] [[FNs torturkonvensjon|torturkonvensjon]] og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, idet praksisen brøt med blant annet retten til privatliv. [[Fylkeslege|Fylkeslegen]] var uenig og mente at det var forsvarlig for å beskytte pasienten mot å skade seg selv og andre, for å ivareta sikkerheten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/spesial/2016/lenket/|tittel=Når er et liv så dårlig at det ikke er verdt å leve?|besøksdato=2019-07-17|fornavn=Av: Synnøve|etternavn=Åsebø|fornavn2=Mona Grivi Norman og Ingeborg Huse Amundsen Foto: Jørgen BraastadDesign/utvikling: Tom|etternavn2=Byermoen|verk=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/QLLJq|tittel=Åpner tilsynssak mot Gaustad sykehus|besøksdato=2019-07-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Våren 2016 besøkte fire medlemmer fra kontrollkommisjonen OUS 4. ved [[Oslo universitetssykehus]], der kvinnen hadde vært beltelagt. De var med på 50 tilsyn og reagerte ikke på beltebruken noen av gangene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/GdVz4|tittel=50 tilsyn – ingen reaksjoner på beltebruken|besøksdato=2019-07-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Ifølge Trond Dale, som er medlem i [[Kontrollkommisjon|kontrollkommisjonen]] i [[Psykiatri|psykiatrien]], fremla ikke sykehuset dokumentasjon om tvangsbruken mot pasientene, at de fleste tilsyn skjedde uten at leder av kontrollkommisjonen var til stede, og at pasientenes klager ikke ble behandlet i kontrollkommisjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/PQeV7|tittel=Slår alarm om ulovlig tvangsbruk ved Gaustad sykehus|besøksdato=2019-07-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> 

Saken ble vurdert av [[Fylkesmann|fylkesmannen]], og ifølge dommen hadde ikke sykehuset brutt spesialhelsetjenesteloven. Derfor ble behandlingen sett som forsvarlig. Fylkemannens avgjørelse som ble tatt i løpet av 2016 er endelig og kan ikke påklages.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ejjPa|tittel=Fylkeslegen: Forsvarlig behandling av Gaustad-kvinnen|besøksdato=2019-07-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Noen ansatte i den [[Den europeiske menneskerettighetskommisjon|europeiske menneskerettighetstoppene]] i [[Strasbourg]] beskrev situasjonen som spesiell og at de ikke hadde sett lignende i [[Europa]] i nyere tid. De hadde allerede i 2011 oppfordret [[Norge]] til å forsikre seg om at tvangsmidler ikke ble brukt lenger enn nødvendig, og at alle andre alternativer måtte bli prøvd ut først før en kunne bruke dem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/P1157|tittel=Europarådets torturkomité: – Ikke hørt om liknende sak i nyere tid|besøksdato=2019-07-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>