Redigerer Garnisons kirke (København) (avsnitt)

== Kirkens indre ==
[[Fil:Garnisons_Kirke_Copenhagen_plan.jpg|thumb|Plan fra Thurahs ''[[Den Danske Vitruvius]]'' 1746-1749.]]
Det indre av kirken har blitt endret, reparert og fornyet mange ganger, men det har alltid vært to pulpituretasjer langs alle veggene, unntatt altergavlen og orgelgavlen. Det er endret ved dette arrangementet én gang da de to skriftestolene ble bygget til. Da måtte man kutte ut det siste faget på nederste pulpitur i begge sider av koret for å gi plass til portalinnganger til skriftestolene.

Loftet er [[Hvelv (arkitektur)|hvelvet]] i et flatbuet tønnehvelv som ligger over [[gesims]]kanten. Dette nødvendiggjør en takkonstruksjon uten gjennomgående bjelker fra mur til mur. I stedet ligger det stikkbjelker fra muren til pulpiturenes åttekantede søyler som dermed blir en integrert del av bygningens bærende konstruksjon. Takverket har blitt renovert flere ganger.

Gulvet var opprinnelig plankegulv under stolene og fliser i gangarealene. Ettersom det ble foretatt mange jordfestelser under kirkegulvet, måtte flisene ofte legges om ettersom kistene smuldret og sank sammen. I 1817 forlangte kirkens daværende arkitekt [[Peder Malling]] at det måtte legges plankegulv i stedet, men det synes først å ha blitt ferdigstilt i 1834.

De opprinnelige tegningene til kirken viser benker langs veggene med en midtgang imellom. [[Laurids de Thurah]]s tegning fra 1749 viser imidlertid tre rekker og to ganger. Om dette har vært tilfelle fra starten vet man ikke. Fotografier fra 1870-årene viser at man på det tidspunkt var gått over til to rekker og midtgang på samme måte som i dag. Benkeradene dengang var lukket, dvs. de hadde dører ut til gangen, men gavlene så ut som i dag.

Thurahs plantegning viser også en annen ting: vestportalen (vender ned på tegningen), som arkitekten tydeligvis hadde tenkt som hovedinngang, fører ikke inn til kirkerommet, men til trapper til pulpiturene og til en stor lukket stol.

For å holde utgiftene til byggingen av kirken nede ble det benyttet materialer fra Sophie Amalienborg, noe som også gjelder kirkeinventaret fra kapellet.

[[Fil:Garnisons_Kirke_Copenhagen_glasspainting.jpg|thumb|200px|left|Det ene av Alex Hous glasmalerier, «Hyrdernes Tilbedelse».{{byline|Ib Rasmussen}}]]Veggene i kirken har alltid vært hvite. Loftet har primært vært hvitt, men med varierende mengder av stukk og annen pynt. I 1930 utførte kunstneren [[Axel Hou]] et loftmaleri i korskjæringen og to glassmalerier i koret. Maleriet i korskjæringen ble tildekket igjen under renoveringen i 1960.

Siden 1772 har pulpiturene fremstått i perlegrått. De to store søylene som bærer tårnet på hver side av orgelet, har vært marmorert så sent som i 1817. Stolene beskrives som kastanjebrune med perlefarvede fyllinger. Om flisegulvet vet man at da den nye altertavlen ble installert i 1724, ble gulvet mellom alter og knefall belagt med sorte og hvite marmorfliser.