Redigerer Gammeltestamentlige apokryfer (avsnitt)

== Virkningshistorie – nyere tid == 
[[Fil:Requiem de Brahms.jpg|thumb|Fra en framføring av [[Brahms]]' «[[Ein deutsches Requiem]]». Verket inneholder tekster fra både det nye og det gamle testemente, i tillegg til tekster fra [[Visdommens bok]] og [[Siraks bok]].]]
Selv om tekstene ikke var en del av kanon, fikk de fortsatt «anvendelse innenfor protestantismen som oppbyggelsesbøker, moralkodekser og, ikke minst, som trøstebøker med motgang og dødsfall»<ref name="DR" />. [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]]s forklaring, ''[[Sandhed til gudfrygtighed]]'' (1737), inneholder 1520 sitat fra apokryfene, særlig fra Siraks bok. [[Martin Rinckart]]s salme «Nå la oss takke Gud» (1636) er diktet over Sirak 50:22f. Tekst fra Visdommens bok brukes i Den svenske kirkes gravferdsliturgi, mens tekst fra Manasses bønn finnes i Den norske kirkes tidligere bønn for [[bots- og bededag]]. [[Metodistkirken]] bruker flere tekster fra apokryfene i sin liturgi.

[[Händel]]s oratorier «Judas Maccabaeus» og «Susanna» bygger på tekst fra apokryfene; det gjør også [[Johann Sebastian Bach|Bach]]s kantate «Actus tragicus» (Sirak 14:17) og [[Brahms]]' «[[Ein deutsches Requiem]]».

Den finske forfatteren [[Aleksis Kivi]] hentyder til Tobits bok i sin ''[[Bygdeskomakerne]]'' (1864), mens [[Zacharias Topelius]] har et kapittel kalt «Judit og Holofernes» i sitt verk ''Fältskärns berättelser'' (1853–). [[Carl Michael Bellman]] (1740–95) siterer fra apokryfene i flere av sine bibelparodier. [[John Milton|Milton]]s dikt ''[[Det tapte paradis]]'' siterer særlig fra Fjerde Esra, mens [[Shakespeare]] siterer apokryfene omkring åtti steder, særlig i ''[[Kjøpmannen i Venedig]]'' og ''[[Kjært besvær forgjeves]]''.

Fortellingene om Tobit, Judit, Susanna (fra Tillegg til Daniels bok) og Daniels kamp med dragen var populære motiv for billedkunstnere både i renessansen og barokken. De finnes også i nordisk folkekunst, som i de svenske «[[dalmålning]]er». I en ortodoks lærebok i [[Ikon (kristendom)|ikon]]maling finnes rettledning for avbildning av Daniel og dragen, Susanna, Judits drap på Holofernes, Tobits bok og Jesajas himmelfart.<ref>Hele avsnittet om «Virkningshistorie – nyere tid» bygger på Dagfinn Rians innledning til 2010-utgaven.</ref>