Redigerer Gamle Logen (avsnitt)

=== 1860-årene === 
* 1860: Fire Gange hver Vinter kom dertil endnu [[balselskabet Foreningen]]s Fester. Der maatte man være med for at kunne henregnes til den selskabelige Kreds. Foreningen var ''Kringla'' og havde overlevet Wergelands Dage. Sjælen i dens Ledelse var Ceremonimester Harald Holst, Universitetssekretærens høitidelige og formelle Broder. Disse Baller gaves i Frimurerlogens '''lille Sal''' og var alltid meget pene. Kong Carl kom der gjerne, naar han var i Byen<ref>[http://www.folkedans.com/folkedans/Erindringer%20Yngvar%20Nielsen.htm Yngvar Nielsen]</ref>
* 1860 7. mai  holdt den tsjekkisk-jødiske fiolinisten Ferdinand Laub konsert<ref>''ein reint makalaus spilemann ... men Bull .. vil alltid tala mest gugsamt til det mennesklege hjarta '' Aasmund Olavsson Vinje</ref>
* 1860 '''17. mai''' 400 herrer med stortingspresidenten i spissen feirer dagen med en utsøkt diner – og de "fæstligkledte damer" måtte sitte på galleriet. "og se på de etende og drikkende menn mens de viftet seg og nød duften av steken". 
* 1861 Myllarguten holder Afskedsconcert – og må holde til ekstrakonserter i lille sal i logen.
* 1863: 26. februar det første kunstnerkarneval (kunstnerforeningen), det kostet 1 speciedaler. Kunstnerkarnevalene ble årlige arrangement i Logen frem til 1890-årene, men det var ikke hvert år kunstnerforeningen våget seg utpå det. Fra 1905 overtok rokokkosalen på Grand Hotell)<ref>[[Aasmund Olavsson Vinje]] var også med på fester i Logen, på et kunstnerkarneval opptrådte han som gud Amor</ref>
* 1864: '''17. mai''' Festsoupe i Logen i anledning 50-årsjubileet for grunnloven, samme dag som fedrelandssangen [[Ja, vi elsker]], ble fremført for første gang. Prins [[Kong Oscar II|Oscar]] var æresgjest og odelstingspresident Johan Sverdrup hovedtaler. Damer i [[krinoline]]r måtte stå på galleriet.<ref>Ved store kongemiddager i Logen ble det servert 11-12 rettes middager med vin til hver rett</ref>
* 1865 ''Vikingen'' skriver om kunstnerkarnevalet 
: '' Ja, der var prægtie løier, min Bror, Paa Karnevalsfesten i forgaars. En opera var der med Sange og Chor, langt bedre end nogen af Borgaars:
: ''Keisere, Konger og Fyrster der var, Franske Marschaller, ja Bismarck saagar; Jo, der var prægtige Løier, min Bror, paa Karnevalsfesten i forgaars ''
* 1865 30. november startet Bøhn, Hennum og Ursin kammermusikk- soareer i lille sal. 
* 1866 høsten 1866 sørger Kjerulf for å engasjere Edvard Grieg som fast dirigent i det philharmoniske selskab og fra den tiden ble Logen hans arbeidsværelse og konsertsaler. 
* 1867 2. februar Grieg fremfører sin første konsert som dirigent av det philharmoniske selskab, med 18 musikere og 80 i koret og blant annet Beethovens 5. symfoni på programmet. Den neste konsert var 23. mars 1867 med tre satser av Griegs symfoni og en klaverkvintett av Mozart og den siste konserten den sesongen var 13. april 1867 der Otto Winter-Hjelm urfremførte sin 2. symfoni mens Grieg dirigerte det øvrige programmet. På selskabets generalforsamling ble det besluttet å nedlegge selskapet, men Grieg tilbød en ny sesong i egen regi. 12. desember spilte han Mozarts g-moll symfnoi og Beethovens Egmont. 18. februar 1868 var det ouverturen fra Tannhauser og Schumanns b-dur symfoni, og 17. mars gikk seriens siste konsert med Beethovens 8.symfoni og [[Agathe Backer-Grøndahl]] spilte Beethovens klaverkonsert i ess-dur. Den fjerde orkesterkonserten var 4. april med Mendelssohns a-moll konsert.
* 1868 Grieg innbød til fire nye abonnementskonserter, men en konflikt om leie og honorar brøt ut, han tok ikke sjanse på underskudd og han avlyste konsertene. våren 1869 mottok Grieg et statsstipend og han var ikke tilbake i Christiania før i 1870.<ref>Konflikten førte til at Bjørnson skrev en stor hyllest til Grieg i Norsk Folkeblad</ref>
* 1869 Under Griegs Roma opphold klarte Otto Winter-Hielm å samle kor og orkester til nye abonnementsorkester: 11. desember åpnet de med Svendsens 1. symfoni og siste konsert var 4. mars 1870 med Bach sin konsert for tre klaver