Redigerer Gallaecia (avsnitt)

== Senere Gallaecia ==
* Se hovedartikkel, [[Det svebiske kongerike]]
Om natten den 31. desember [[406]] krysset flere [[Germanere|germanske]] stammer, [[Vandaler|vandalene]], [[Alanere|alanerne]], og [[Svebere|sveberne]], over elven [[Rhinen]] som var den romerske grensen. De strømmet sørover, herjet rundt i [[Gallia]] før de krysset fjellkjeden [[Pyreneene]]. De fordelte de romerske provinsene [[Carthaginiensis]], [[Tarraconesis]], Gallaecia, og [[Baetica]] mellom seg. Sveberne tok deler av Gallaecia hvor de senere etablerte et kongedømme. Etter at vandalene og alanerne dro ut av Den iberiske halvøy til fordel for nordlige Afrika, tok sveberne kontroll over de områder de etterlot seg. Senere angrep fra [[vestgotere]] ført til at de tapte disse områdene igjen. I krigene som fulgte var vestgoterne seierrike og kom til sist til også å underlegge seg Gallaecia.

Etter at det vestgotiske nederlaget og erobringen av det meste av Afrika av [[maurerne]] ([[muslim]]ske styrker fra Nord-Afrika), overlevde en del vestgotiske stater i nordlige fjellene, inkludert Galaecia. I bokverket ''Commentaria In Apocalypsin'' av [[Beatus av Liébana]] (død [[798]]), ble Galaecia benyttet som en betegnelse til den kristne del av Den iberiske halvøy mens ''Hispania'' ble benyttet for å beskrive den spanske. De muslimske emirene fant de ikke verdifullt nok å erobre disse fjellene som var fylt av krigere og dessuten manglet vin og matolje.

På [[Karl den store]]s tid deltok biskopene i Gallaecia ved kirkemøtet i [[Frankfurt am Main]] i [[794]]. I løpet av Karls opphold i [[Aachen]] mottok han sendebud fra [[Alfonso II av Asturias]], i henhold til ''De frankiske krøniker''.

[[Sancho III av Pamplona|Sancho III av Navarra]] i 1029 refererte til Vermudo III som ''Imperator domus Vermudus in Gallaecia''.