Redigerer Gaia (avsnitt)

== Tolkninger ==
[[Fil:Aion mosaic Glyptothek Munich W504.jpg|thumb|[[Aion (mytologi)|Aion]] og Gaia med fire barn, kanskje personifiseringer av sesongene. Mosaikk fra en romersk villa i Sentinum, [[Marche]], første halvdel av 200-tallet f.Kr., ([[München]] Glyptothek, Inv. W504)]]
I moderne tid har Gaia, som Moder Jord, blitt forsøkt tolket, blant annet av [[James Mellaart]], [[Marija Gimbutas]] og [[Barbara Walker]], som en senere form av den [[Neolittisk tid|neolittiske]], [[urindoeuropeisk]]e [[modergudinne]], æret siden [[steinalderen]]. Hennes eksistens er dog en spekulasjon og en kontroversiell teori i det akademiske samfunn. En del moderne mytografer, som blant annet [[Károly Kerényi]], [[Carl A. P. Ruck]] og [[Blaise Daniel Staples|Danny Staples]], tolker gudinnene [[Demeter]], «moderen», [[Persefone]], «datteren», og [[Hekate]], «aldrende kvinne», som aspekter av en tidligere stor modergudinne identifisert som Gaia eller hennes minoiske motpart [[Rhea (mytologi)|Rhea]]. På [[Kreta]] ble en gudinne dyrket som ''Potnia Theron'', «dyrenes herskerinne», eller kun som Potnia, «herskerinnen», og er også foreslått som Rhea eller Gaia. Tittelen ble senere benyttet i greske tekster på Demeter, [[Artemis]] eller [[Athene]].<ref>Benyttet en gang av [[Homer]] i ''[[Iliaden]]'', 21. 470</ref> Modergudinnen [[Kybele]] i [[Anatolia]], også en tidlig gudinne for naturen og fruktbarhet, ble delvis identifisert av grekerne med Gaia, men i større grad med Rhea og Demeter, og som [[Romerriket|romerne]] identifiserte med ''Magna Mater'' («store mor»).